• NFTR

Slik vinner vi de fem kampene!

Mandag 21. mars inviterte Næringsforeningen i Tromsøregionen representanter fra næringslivet, akademia, offentlig forvaltning og politikere til Mulighetskonferansen 2022. På konferansen presenterte vi sammen med Tromsø kommune og EY rapporten Tromsøscenarioene – en mulighetsanalyse for næringsutvikling i det grønne skiftet. Rapporten viser at Tromsø har store muligheter for vekst og næringsutvikling, og peker på 5 kamper vi må vinne for å utløse potensialet. De 160 fremmøte på konferansen diskuterte tiltak og handlinger som kan sikre oss seieren. Her kan du lese en sammenstilling av deltakeres innspill. Se også grafisk illustrasjon med stikkord.



Kamp 1: Vi må bli ledende på havrommet

80 prosent av havområdene til Norge ligger i vår landsdel. Skal Norge lykkes med videre utvikling og vekst i næringer knyttet til havrommet, er det avgjørende at Tromsø lykkes. Havet representerer noen av de største verdiene vi har. Fra fiskeri og havbruk, nye arter som tang og tare, medisiner og biotech, havvind, petroleum og gass, til hydrogen og mineraler. Mulighetene er uendelig.


Vi skal leve av havet også fremover, og vi kan skape vekst både i tradisjonelle, men også i nye næringer. Fremover må vi bli best på å kommersialisere kunnskap og ta en ledende posisjon på forskning og utvikling. Vi har sterke fagmiljøer i Tromsø, men vi trenger bedre og tettere samarbeid mellom fagmiljøene. Det er viktig å satse på utvikling av eksisterende kompetansemiljø som Nofima, SINTEF, Akvaplan Niva og tettere kobling med UiT Norges arktiske universitet rundt kommersialiseringsarbeid. UiT må øke sitt samarbeid med FoU-miljøene i landsdelen, som i dag brukes for lite. Det må bli universitets samfunnsoppdrag å drive med innovasjon og skape nye næringer. Innovasjonsstrategien til UiT Norges Arktiske universitet vil være viktig i dette arbeidet.


Vi må legge til rette for samarbeid i hele regionen. Tromsø har et ansvar for Nord-Norge for å koble kompetansen i Tromsø med næringslivet i hele landsdelen.


Det er ikke enkelt med eksport, og næringslivet trenger gode hjelpemidler og verktøy på veien. Vi må legge til rette for gode forhold slik at bedrifter ser verdien av, og satser på kommersialisering og internasjonalisering.


Fremover vil det være viktig å sikre økt verdiskaping fra havet tilbake til kommunene. Vi må spille på lag og fjerne de interne konfliktene mellom næringene. Vi trenger god forvaltning og tydelige planer for hvordan havarealene skal disponeres. Det er store arealbehov, hvor teknologi vil være en viktig løsning i for å imøtekomme arealbehovene. Dette vil kreve gode planer og kapital.


Tilgang på kapital er avgjørende for at bedrifter skal kunne utvikle seg i tråd med det grønne skiftet. Tromsø må gjøre seg attraktiv for norske og internasjonale investorer. Næringslivet må også lykkes med å søke på internasjonale midler. Vi må bevege oss fra investering i kun eiendom til investering i ny næringsutvikling. I Tromsø skal vi lage nye løsninger for å redde havet, i tråd med FNs havpanels målsettinger.


Andre tiltak som bør settes i gang:

  • Vi trenger mer kunnskap om løsninger for søppel og hvordan vi kan foredle lokalt.

  • Norge må etablere felles havdata.

  • Etablering av UIT Norges Arktiske universitets eget kommunesenter innen 2035.



Kamp 2: Teknologi som redder verden

Siden 80-tallet har det vokst frem et unikt kompetansemiljø på rom/jord teknologi i Tromsø. I 2022 bidrar disse virksomhetene blant annet med miljøovervåking, skog- og landovervåking, maritime kommunikasjonssystemer og verdifull prosessering av satellittbilder - i et globalt marked. Her ligger det et betydelig vekstpotensial.


Tromsø har i tillegg tung kompetanse på droneteknologi, helse, velferd, biotech og marine næringer. Dette er kunnskap vi bør kommersialisere ytterligere gjennom knoppskyting fra de akademiske miljøene. Det vil bidra til at vi skaper nye- og videreutvikler eksisterende virksomheter, samt lager nye produkter, tjenester og forretningsmodeller, basert på kunnskap vi allerede besitter.


Vårt arbeid bør ikke først og fremst handle om å konkurrere mot andre byer, men snarere å forbedre og styrke miljøene vi allerede har. Vi må spørre oss hva Tromsø kan tilby verden. Hvilke problemer og utfordringer kan og skal vi bidra til å løse? Vi bør spesialisere oss og fokusere på noen områder hvor vi lokalt kan bidra til å løse globale utfordringer.


Teknologi i Tromsø anno 2035


I 2035 ser vi for oss en virkelighet der Tromsø har blitt et sted hvor man føler seg som del av noe større uansett hva man jobber med. Vi drar de store kampene i lag og involverer bredt når det skal gjøres ting som påvirker hele kommunen.


Det vil være stor gevinst å hente fra et tett og tydelig samarbeid mellom NHO, Næringsforeningen og UiT som gjennomsyrer hele universitetet, og alle sektorer i det private næringslivet. Dette vil legge til rette for at ideer utveksles aktivt mellom næringslivet og akademia, og UiT kan ta en posisjon som en viktig ressurs for bedrifter som ønsker å etablere seg. Det er etablert regelmessige formelle og uformelle møteplasser mellom næringsliv og akademia. UiT legger også til rette for at det er enkelt å finne frem til kontaktpersoner innenfor alle fagfelt.


Vinner vi kampen kan Tromsø ta en posisjon på internasjonalt nivå som en kompetansehovedstad innen teknologi knyttet til blant annet maritime næringer, romfart og jordobservasjon.


Videre kan det være fordelaktig å knytte tette bånd mellom næringsliv, offentlig sektor og miljøene på UiT. Næringslivet burde ta en rolle som leverandør av problemstillinger for å sikre mer virkelighetsnære og relevante oppgaver for studentene. Dette vil både sikre bedre samspill mellom næringslivet og universitetet, samt styrke utdanningstilbudet til UiT. I tillegg bør UiT mer aktivt benytte forelesere og undervisere fra næringslivet i sitt utdanningstilbud. Næringslivet har her et ansvar for å vise interesse for denne type samarbeid. Når en av aktørene i kommunen står overfor en utfordring eller har et behov, må samtlige bli bedre til å kommunisere behovet offentlig. Dette vil sikre bedre samarbeid og gi oss alle anledninger til å hjelpe hverandre. Særlig gjelder dette aktører i næringslivet.


Andre tiltak som bør settes i gang:

  • Etablering av flere kompetanseklynger som både rådgir og assisterer etablerte aktører, samt tilbyr oppstarthjelp til nye grundere.

  • Bygge opp kjennskap til Tromsø som arktisk hovedstad med fokus på teknologi. Dette kan resultere i at lokale aktører får internasjonale samarbeidspartnere, samt at risikovillig kapital og EU-midler strømmer til byen.




Kamp 3: En havn for hele Arktis

Det forventes betydelig økning av trafikk langs Nordøstpassasjen i tiden fremover. Med sin geografiske posisjon kan Tromsø bli en foretrukken havn for fartøy i seiling langs Norskekysten og Nordøstpassasjen. For at marine og maritime næringer, energi, passasjertrafikk samt varehandel skal velge Tromsø som en hub for logistikk mellom øst og vest, må vi få til betydelige satsninger i tiden fremover. Elektrifisering, kulturendring, utbygging av vei, tilgang på kapital, samt politiske og økonomiske initiativer står høyt på listen over satsninger vi må realisere for å lykkes.


Først og fremst må vi jobbe med en kulturendring i hele Tromsøregionen. Vi må innse at regionen mangler industritenkning, og jobbe aktivt med å snu dette. Med mange små aktører er man i større grad avhengig av samarbeid.


Elektrifisering av norske havner er relativt nytt, men utviklingen skjer likevel i høy hastighet. Vi må lykkes med å elektrifisere havner i sentrum, Breivika, Grøtsund og fiskerihavner. I tillegg må vi gjøre servicetilbudet til anløpte fartøy mer bærekraftig.


Havet er på mange måter løsningen, og vi må derfor bygge verdikjeder rundt havet. Maritime næringer skaper store ringvirkninger, spesielt ift. antall arbeidsplasser. Grøtsund havn har stort potensiale for næringsutvikling i et spekter av sektorer. For å nevne noen; marin mekanisk industri, service på komponenter til fornybar energi, hydrogenproduksjon, samt offshore oppdrett og lukkede anlegg. Grøtsund bør utvikles som en industripark med fokus på null utslipp, digitalisert kundeopplevelse, autonom logistikk, standardisering av tekniske løsninger, og annet som kabelkapasitet og batteripakker. Det burde også differensieres på havneavgift mht. miljøprofil hos kunder.


Vi kan ikke bare tenke havn, men vi må også planlegge for veien frem til havn. Engasjement må skapes tidlig i livsløpet fra barnehage og skole. Fremtidige arbeidsplasser må kommuniseres som viktige og attraktive. Vi må lykkes med et helhetlig utdanningsløp frem mot ønsket scenario i 2035. Allerede nå må vi tenke på hva vi har behov for av kompetanse og rette utdanningene strategisk mot å nå målene. Dette må gjøres både innen akademia og yrkesfag.


Offentlig forvaltning kan benytte UiT til mer tjenesteutvikling. Bedrifter må åpne opp i større grad for oppgaveskriving, praktikantordninger, og oppmuntre ansatte om å ta nærings-phd for å utvikle nye innovative løsninger. Inkludering av studentene i studietiden er et viktig rekrutteringsverktøy.


Det er viktig vi er tidlig ute med å realisere våre ideer. Tromsø Havn i førersetet, må involvere næringen med små og mellomstore bedrifter.

Andre tiltak som kan settes i gang:

  • Betydelig oppgradering av infrastruktur.

  • Søppel og avfallshåndtering i havnene.

  • Rammevilkår som støtter opp om satsningene.

  • Det må tilrettelegges for polititetstiltak i tilknytting til større satsninger.

  • Vi trenger insentiver for omstilling – karbonavgift.

Kamp 4: Fremtidens besøkende

For at Tromsø skal kunne bli en foregangsby for bærekraftig reisemål må vi satse på nullutslippsturisme gjennom bærekraftig og etisk bruk av våre naturressurser. Bærekraft skal være vårt utgangspunkt, og det skal koste å ta valg som ikke er bærekraftig.


Lokalbefolkning, studenter og sesongarbeidere er også gjester. Vi må rett og slett redefinere gjesten, og satse på at 50 prosent av gjestene er «lokale» fra regionen i 2035. For å øke attraktivitet kan vi se til initiativer andre steder som eksempelvis fire dagers arbeidsuke. Det resulterer i mer tid til fritid, «slow living», og er dermed mer bærekraftig.


Fremtidens transportløsninger går i grønne retninger og i utvikling av gode løsninger må vi tette samarbeidet mellom det offentlige og næringslivet. Vi bør utforske gratis felles transportløsninger som gjør det enklere å komme seg rundt uten egen transport, elektrisk selvkjørende havtransport fra bydelene til sentrum, sparkesykler/ sykler/ sparker i sentrum, jernbane og trikk, samt varme opp flere fortau i sentrum.

I 2035 har transportnæringen omstilt seg. Tog, el-fly, utslippsfrie båter, ferger, og cruisebåter kan benyttes ved reise.


Gård- og eiendomseierne må ta ansvar for bærekraftige bygg, og ta vare på fasader. Vi må også få til bedre plassutnyttelse. Kan hotellrom brukes på dagtid og ikke bare på natten? Kan skoler, kjøpesentre og andre steder brukes til andre aktiviteter?


Det skal være enkelt for studenter og andre besøkende å ta de riktige valgene innen avfallshåndtering. Vi trenger plassbesparende løsninger, slik at det blir enklere folk å ta disse valgene.


Bærekraft skal være så naturlig at folk vil komme hit for å oppleve en klimanøytral og smart by. Innbyggere skal trives så godt at de ikke ønsker å flytte. Vi må ivareta nordnorsk kultur, og kapitalisere på kunnskap, hjerterom, det samiske, det folkelige og lave barrierer i samfunnet.


En satsning på regulert reiseliv med lisens/register, vil kunne tiltrekke oss flere lokale eiere av bedrifter som er villige til å legge igjen penger i reiseliv og annet næringsliv.

Det er behov for flere møtearenaer mellom forskningsmiljøet og næringslivet. Studenter finner det ofte utfordrende å komme opp med gode caser i innovasjonsemner, samtidig trenger næringslivet ferske øyne på sine løsninger.


Hvordan kan vi synliggjøre næringslivet, og samtidig sikre bedriftene en ny fot å stå på? Det er stort potensial i utvikling av konseptet «Næringslivet som opplevelser». Hva med å besøke Remiks, Hermes fiskebåt, lokale kunstnere eller delta på reinflytting til sommerbeite?


Reiselivsnæringen er avhengig av tilgang på arbeidskraft. Det er viktig at samtlige arbeidsgivere verdsetter sosial, i tillegg til miljømessig og økonomisk bærekraft på sine arbeidsplasser. Vi skal bli best på å ta vare på menneskene i næringen, både som ansatte og innbyggere.


I 2035 har vi evnet å få til regenerativ turisme. Det innebærer også å tørre å si nei. Alt trenger ikke alltid å være tilgjengelig for alle. Noen tilbud må forbli eksklusive.


Andre tiltak som kan settes i gang:

  • Utvikle Tromsø-guidelines, hvor tromsøværingene selv går foran for som gode eksempler.

  • Sterk oppfordring om å utforske flere kreative ideer. Eksempelvis OL, Fomel 1 rundt øya, Champions League fiske til nye Alfheim, VM i alpint i Håkøybotn, eller fliser på kjøpesentre som produserer energi.

  • Etablere en struktur for å nå frem til reiselivets ulike bransjer og aktører.

  • UiT Norges Arktiske universitet burde bygge flere internasjonale samarbeid med andre universiteter innen reiseliv.

  • Utvikle teknologi som blåser bort skyene, slik at man kan planlegge nordlys observasjoner.

  • Synliggjøre arbeidsmuligheter i Tromsøregionen - de besøkende blir fremtidens innbyggere.



Kamp 5: Mobilisere vinnerlaget

Denne kampen er på mange måter en forutsetning for de øvrige. Det er ikke enkelt å lede an i det grønne skiftet. Det krever at vi alle drar i samme retning mot en felles foretrukket fremtid. Dette er kun mulig dersom næringslivet, akademia, offentlig sektor og innbyggerne lykkes i å etablere en god plattform, eller en nytenkende metode for samarbeid, med felles mål, felles feiring av etappeseire og felles historiefortelling. Dersom vi mobiliserer vinnerlaget kan vi ta en internasjonal posisjon som kompetanse-sentrum for grønn teknologi og smarte løsninger, basert på vår arktiske historie, erfaring og kompetanse. Det vil tiltrekke internasjonale investeringer, øke verdiskapingen, og bidra til at vi befester vår posisjon som den pulserende, urbane byen i Arktis, med de mest fremtidsrettede jobbene.


Det er mye å tjene for næringslivet i det grønne skiftet. Men vi må snu oss nå. Markedet for produkter som ikke er bærekraftige vil forsvinne. Vi må øke kompetansen, slik at vi forstår fordelene ved omstillingen. Om vi løfter kompetansenivået i store bedrifter og offentlig sektor først, vil dette ha en smitteffekt på SMB, samt innbyggerne.


Skal vi lykkes trenger vi en felles målsetting og visjon for byen. Alle må kjenne at de tjener på det grønne skiftet. At denne satsningen skaper nye og spennende jobber, smarte byer og gode hverdagsliv. Vi må bygge stolthet rundt denne posisjonen gjennom god strategisk kommunikasjon.


Digitale kanaler vil være viktig for suksess og innbyggerinvolvering. Vi må også ta i bruk de godt etablerte strukturene som lag, foreninger og skoler. I tiden fremover vil det være viktig å kommunisere de gode historiene rundt det grønne skiftet. Vi må skape stolthet og gode ambassadører for omstillingsarbeid. Kan næringslivet bli flinkere til å involvere unge i beslutninger?


Tromsø kommune må lede an i kampen for å sikre økt innvandring til Norge og til Tromsø. Både arbeidsinnvandring og flyktninger er viktige ressurser for kommunen. I tillegg er det viktig at Tromsø tar sitt moralske ansvar for mennesker i nød. All den tid det fødes for få mennesker i Norge, vil vi fortsette å være helt avhengig av at det kommer folk hit fra utlandet. Tromsø må være en tydelig stemme for integrering og inkludering av utenlandske innbyggere.

Mangfold er et viktig signal om at en by er moderne og spennende for dagens unge. Derfor må Tromsø arbeide aktivt med å opprettholde og vise frem mangfoldet vi har, både kulturelt, nasjons- og kjønnsmangfold. I tillegg er unge i dag opptatt av å leve i bærekraftige samfunn, derfor må Tromsø vise seg frem som en foregangskommune i arbeidet med klima og miljø.

I tillegg må det gjøres tryggere og mer attraktivt å få barn og etablere familie i Tromsø. Det handler både om å sikre at flere har råd til boliger i byen, og at det er gode skoler og barnehager. I tillegg må vi sikre variert tilbud til barn og unge.


Andre tiltak som kan settes i gang:

  • Etablere nordnorske klynger og nettverk, der vi drar i samme retning.

  • Beholde og utvikle det internasjonale miljøet i byen.

  • Jobbe aktivt med kommunikasjon, bygge opp under det positive, og kommunisere gevinstene ved miljøtiltak.

  • Ta vare på tilflyttere og vise nord-norsk gjestfrihet.

  • Sikre boliger for alle.

  • Synliggjøre attraktive arbeidsplasser.



Takk til deltakere på Mulighetskonferansen for gode innspill på hvordan Tromsø kan vinne de fem kampene. Kampene bygger på funnene fra rapporten Tromsøscenarioene.


Last ned rapporten:

Tromsøscenarioene_Rapport
.pdf
Download PDF • 16.04MB

Last ned sammendraget:

Tromsøscenarioene_Executive_summary
.pdf
Download PDF • 6.16MB