Når byutvikling låser seg - kan parterapi være løsningen?

Har parterapi noe for seg i byutviklingen? Mer enn man skulle tro, ifølge Frode Thuen. Den anerkjente psykologen kommer til Hjerterom for byrom for å drive parterapi fra scenen mellom utbyggere og kommunen.

– Det handler ikke om å endre regler eller roller, men om å forstå hva som skjer mellom menneskene som forvalter dem, sier Thuen.

Bakgrunnen er en erkjennelse mange i byutvikling deler: Noen samarbeidsprosesser flyter godt, andre havarerer fullstendig, til tross for at lovverk, rammer og formelle prosedyrer er identiske.

-Vi har mange debatter, meninger og til tider steile fronter innen byutvikling i Tromsø. Det skal bli spennende å prøve denne formen for dialog, sier Sigrid Mogård-Jansen, arrangør og direktør i Næringsforeningen i Tromsøregionen.

Fastlåste mønstre utenfor parforholdet

I parterapi møter man ofte par som opplever å ha «prøvd alt». Konfliktene gjentar seg, tilliten er svekket, og samtalene går i ring. Ifølge Frode Thuen er dette et velkjent mønster, også innen byutvikling.

– I regulerings- og planprosesser står aktører ofte overfor de samme konfliktene over lang tid. Erfaringene de tar med seg, og følelser som oppgitthet, frustrasjon, sinne eller skuffelse, preger hvordan de går inn i neste dialog. Da handler det ikke bare om saken, men om relasjonen.

Det relasjonelle perspektivet blir ofte oversett, mener han. Fokus ligger på paragrafer, prosedyrer og vedtak, mens de psykologiske prosessene får lite oppmerksomhet.

Mennesker er ikke nøytrale

Thuen understreker at lover og regler alltid vil ligge fast. Utfordringen er ikke regelverket i seg selv, men hvordan mennesker forholder seg til det.

– Vi går alle inn i samarbeid som personer, med forventninger, reaksjoner og behov for å bli anerkjent. Om man opplever å bli sett eller overkjørt, har stor betydning for hvordan man bidrar videre, også i profesjonelle settinger.

I parterapi jobbes det aktivt med grenser og maktbalanse, nettopp fordi ubalanse, reell eller opplevd, ofte skaper konflikt. Det samme gjelder i møte mellom forvaltning og utviklere.

– Psykologiske mekanismer gjør seg gjeldende i alle typer samarbeid. Fra det nære og uformelle, til store internasjonale konflikter. Byutvikling er ikke noe unntak.

Hvorfor fungerer det noen steder – og ikke andre?

Et sentralt spørsmål er hvorfor samarbeid fungerer utmerket i noen prosjekter, mens andre preges av mistillit og parter som låser seg?

-Det finnes både gode og dårlige eksempler, selv innenfor samme regelverk. Da må vi stille spørsmålet: Hva kjennetegner de gode prosessene, og hva skjer i de dårlige? All erfaring tilsier at de mellommenneskelige aspektene har stor relevans.

Ifølge Thuen mangler man ofte språk og arenaer for å snakke om disse mekanismene. De er der, de påvirker og har betydning, men de står sjelden på agendaen.

– Det er ikke fordi det er uviktig, men fordi man ikke er vant til å se etter det.

Han er tydelig på at dette ikke handler om å «mykgjøre» forvaltningen eller undergrave faglige vurderinger.

– Det handler om å bli bedre til å gjenkjenne hva som faktisk skjer mellom oss mennesker. For først da kan vi håndtere konflikter og samarbeid på en mer konstruktiv måte.

Hjerterom for byrom for tredje gang

Hjerterom for byrom-konferansen arrangeres for tredje gang. 19.februar samles fagfolk, beslutningstakere og samfunnsaktører for å styrke og finne nye løsninger innen by- og stedsutvikling.

-Målet er å bruke den samlede kompetansen i salen til å finne bedre løsninger sammen. I år er Tromsø europeisk ungdomshovedstad, så flere tema som situasjonen i boligmarkedet, bosetting i nord i usikre tider og kriminalitsforebyggende arkitektur, er alle spørsmål som er viktige for unge og ei framtid i nord, sier Mogård-Jansen.

Se programmet for årets konferanse her: https://hjerteromforbyrom.no/