• NFTR

Næringslivets høringsinnspill til handlingsprogram for RTP Troms 2022-2033

Næringslivet i nord takker for muligheten til å gi innspill til handlingsplan for

regional transportplan for 2022-2033. Innspillene er fra NHO Arktis, Sjømat Norge, EBA Nord-Norge, Næringsforeningen i Tromsøregionen og Harstadregionens Næringsforening.



Investering i infrastruktur er det viktigste enkeltstående næringspolitiske virkemiddelet – i tillegg til de generelle rammebetingelsene - for økt jobb- og verdiskaping. Hvordan fylkeskommunen prioriterer sine infrastrukturinvesteringer vil også være førende for hvor det vil bli investert i næringsliv og øvrig utvikling.


En offensiv og framtidsrettet samferdselspolitikk er viktig for den regionale utviklingen. Gjennom klok bruk av samferdselsmidlene, så kan vi skape et enda bedre grunnlag for vekst i dagens og nye næringer. Samferdselssektoren må ikke kun anses for å være en ren utgiftspost, men en sektor som legger grunnlag for næringsutvikling. Samferdselspolitikk er næringspolitikk.


I Nord-Norge er veinettet spesielt viktig på grunn av lange avstander både internt i landsdelen og til markedene i Europa. Dette medfører høye transportkostnader og stort tidsforbruk. Mange fylkesveger er sårbare flaskehalser for næringstransporter, noe som ofte medfører forsinkelser og betydelige kostnadsulemper for bedriftene i landsdelen.


Forsvarets militære tilstedeværelse, økt beredskap og koordinering av nasjonal krisehåndtering med totalforsvaret, samt støtte til det sivile samfunnet er nå av større betydning enn tidligere. Samferdsels- og transportinfrastrukturen utgjør en vesentlig del av totalforsvaret ved at den understøtter forsvarsevnen og dermed er avgjørende for samfunnssikkerheten. Vi deler Forsvarets behov for økt kapasitet og tilgang til transportknutepunkter – overgang havn, jernbane- og/ eller veiforbindelse. Vi deler også Forsvarets behov for økt robusthet i transportsystemene.


Kriterier vi mener må ligge til grunn for prioritering av infrastrukturprosjekter:

  • Realisere et mer bærekraftig og teknologisk samfunn, som sikrer god mobilitet i landsdelen.

  • Redusere avstands- og konkurranseulempene for nordnorske bedrifter.

  • Vektlegges økt jobb- og verdiskaping tungt i prioriteringen av infrastrukturinvesteringer.

  • Videreføre strategien "Fra kyst til marked".

  • Sikre bedre fremkommelighet og forutsigbarhet for transport av varer, gods og personer uavhengig av transportbærer.

  • Videreutvikle sjøtransport, og bidra til en fremtidsrettet havnestruktur med økt maritim aktivitet.

  • Bidra til at luftfartstilbudet og luftfartsmiljøet i nord styrkes.

  • Sikre god arealbruk og infrastrukturutvikling fordi det legger føringer for by- og stedsutvikling, næringsutvikling, boligbygging og transportmønstre.

  • Bruke anskaffelser og infrastrukturinvesteringer til å sikre bærekraftige, behovsfokusert og brukerorienterte løsninger.


Fylkesvegløftet

Fylkesvegene i Troms får en større oppgradering etter at Fylkestinget vedtok Fylkesvegløftet. Denne omprioritering av investeringsmidler muliggjør en standardheving av kritisk infrastruktur. Det er svært viktig å sikre sentrale fylkesveger, som også er betydningsfulle næringsveger, får tilstrekkelig bæreevne slik at vegen tåler høyere akseltrykk, og større vogntog kan kjøre ut store verdier fra små lokalsamfunn. Flere veger har også behov for betydelig breddeutvidelse, bedre kurvatur og skredsikring. Det er en god prioritering å reinvestere i fylkesveger slik at de imøtekommer samfunnets forventninger om god og trygg fremkommelighet.


Veg

  • Prioritere oppgradering og vedlikehold av strekninger som har størst potensial for økt jobb- og verdiskaping, herunder næringsveger og sjømatveger.

  • Sørge for koordinert og samkjørt planlegging av infrastrukturprosjekter.

  • Sikre gode på- og avkjøringsmuligheter for tungtransporten slik at trafikkflyten ivaretas og trafikksikkerheten økes.

Prosjekter:

  • Fv. 866 Langslett- Skjervøy, Bakkeby‐Hamneidet

Skjervøy og omegn er en stor sjømatprodusent. Det skapes enorme verdier i og rundt Skjervøy. Tungtransporten har fått bedre kjøreforhold etter at det har vært utbedringer og oppgradering av veg og tunnel, men det gjenstår kritiske strekninger. Avgjørende at det iverksettes tiltak for å sikre en helhetlig standard, bedre trafikksikkheten og fremkommeligheten.


  • Fv. 868 Oteren x E6 ‐ Lyngseidet x fv. 91

Furuflaten industripark er i vekst og satser påøkt produksjon. I dag er vegen fra Lyngseidet Oteren gjennom Furuflaten, og videre til Nordkjosbotn, en flaskehals og legger begrensninger på deres leveranser. Vegen er smal, svingete, svært rasutsatt. Det er utfordrende for tunge og lange kjøretøy og en belastning pga høy skredfare. Det er nødvendig med en standardheving, kurvatur- og breddeutvidelse samt en videreføring og forsterket skredsikring.


  • Fv. 864 Skjelnan- Grøtsund/Tønsvika

Grøtsund havn- og industriområde er under oppbygging. Prosesser knyttet til maritim næringsutvikling, grønt hydrogen/ammoniakk og havvind er i gang. Dette er en større satsing i nordnorsk sammenheng. Avgjørende at man kommer i gang med utviklingen skal Troms kunne ta en rolle i den nasjonale grønne industrisatsingen. Vegens forfatning setter imidlertid en stopper for etableringer på det tilrettelagte industriområdet. Vi ser det som helt nødvendig at det gjøres en større vegutbedring og standardheving samt etablere gang- og sykkelveg.


  • Fv. 86 Svanelvmo x fv. 7856 ‐ Gryllefjord ‐ Torsken

Flere fylkesveger på Senja er under utbedring, og flere strekninger er eller skal utbedres. som en del av fylkesvegløftet. Vegstandarden til Gryllefjord er betydelig hevet. Torsken er ei lita bygd med stor verdiskaping. Det satses både på sjømatproduksjon og reiseliv, og det skapes mange arbeidsplasser og store verdier. Vegen opp og ned til Torsken er smal, skredutsatt, svingete og bratt. Dette skaper store utfordringer for transporten. Vegen trenger utbedringer, bredde utvidelse og skredsikring.


  • Fv. 7874 fra Bjorelvnes til Kårvikhamn

Vegen er en del av fylkesvegløftet, men det trengs en større vegutbedring med standardheving. Midlene som er satt av i dag, i fylkesvegløftet, er ikke tilstrekkelig til å oppgradere vegen slik at den ikke er en flaskehals for verdiskapingen som skjer i produksjonsbedrifter som Stella Polaris.


  • Fv. 858 Tømmerelv x E6‐ fv. 862Eidkjosen

Vegen har lav standard og preges av manglende utbedringer og vedlikehold. Må ses i sammenheng med ny innfartsveg til Tromsø samt mulig omkjøringsveg ved vegstenging på E6. Ved større vegutbedring ligger det også potensial i å realisere en større bo- og arbeidsmarkedsregion for Balsfjord og Tromsø.


  • Fv. 848 Nord-Forså – Rognvika (Rolla)

Det er behov for vegutbedring for å ferdigstille strekningen mellom Sørrollnes og Hamnvik. Vegen er i svært dårlig forfatning og smal vegbane gjør kjøreforholdene utfordrende. Strekningen benyttes av tungtransport til og fra lakseslakteriet på Breivoll, takstolfabrikken på Breivoll og annen logistikk inn/ut av Ibestad.

Mindre prosjekter:

  • Fv. 7768 Ersfjordbotn- Tromvik

Strekningen er rasutsatt, til dels smal og svingete veg. Behov for skredsikringstiltak. Det produseres betydelig med sjømat i Tromvik og tungtransporten har utfordrende kjøreforhold og særlig fare for ras og vegstenging gjør at vegen er utfordrende og uforutsigbar.


  • Fv. 863 Skulgam/Hansnes

Vegstrekningen er smal, med flere utfordrende innsnevringer. Flere av bruene er envegskjørte i et uoversiktlig terreng. Som gjør trafikksituasjonen svært utfordrende. Med flere større produksjonsbedrifter i Karlsøy kommune er både verdiskapingen og trafikken økende. Karlsøy og Tromsø er et bo- og arbeidsmarked med større potensial. Reisetiden imellom er derfor avgjørende blir redusert gjennom vegforbedringer. Større del av vegstrekningen mellom Tromsø og Karlsøy er under utbedring, og denne strekningen må også utbedres.


  • Fv. 7920 Lyngseidet x fv. 91 ‐ Koppangen, siste parsell.

Vegen fra Lyngseidet til Koppangen er delvis oppgradert, og standarden er hevet. Det gjenstår en liten strekning igjen som bør oppgraderes. Sjømatveg med tungtransport og et reiselivsmål med bussturister gjør at strekningen er trafikkert med en del større kjøretøy.

  • E6 Bardu/ Fv 851 Sjøvegan. Brandvollkrysset

Trafikkfarlig kryss. Utfordrende på- og avkjøring for tunge kjøretøy.

  • E6 Målselv / Fv. 854 Rundhaug x fv. 87

Trafikkfarlig kryss. Utfordrende på og avkjøring for tunge kjøretøy.

Havn, farled og molo

  • Jobbe for at Troms har fasiliteter for å imøtekomme morgendagens skipstrafikk.

  • Jobbe for at industri- fiskeri- og tømmerkaier i Troms blir prioritert i NTP.

  • Være med å utvikle havner til effektive logistikk-, mobilitet- og energiknutepunkt.

  • Jobbe for rask gjennomføring av modne fiskerihavnprosjekter som nå er tilbakeført til staten.

  • Jobbe for at mer gods fraktes sjøveien.

Prosjekter:

  • Utbedring av havn, ny molo, farledsutbedringer på Husøya, Botnhamn og Senjahopen.

  • Oppgradering av fergeleie på Hansnes, for detaljer se merknad fra Karlsøy kommune.

  • Farledsutbedringer i Sandnessundet og Grøtsundet.

Kollektivtransport

  • Planlegge og prioritere kollektivtransport for å bygge sammen arbeidsmarkeder for å øke regional attraksjonskraft og verdiskaping. Herunder sikre bedre tilbud mellom by, tettsted og bygd for å sikre reelle bo- og arbeidsmarkedsregioner.

  • Planlegge for sømløs overgang mellom alle transportformene for folk og bedrifter, også over fylkesgrenser.

  • Jobbe for at flere privatreiser tas med kollektivtransport, og sikre at besøkende og tilreisende behov inkluderes i utforming av kollektivtilbud.

  • Sikre et mer fleksibelt kollektivtilbud, som legger bedre til rette for transport mellom tettsteder og byer i Nord-Norge.

  • Innføre nullutslipps kollektivtransportløsninger.

Ferge- og hurtigbåt

  • Prioritere ressurser til ruter som bidrar til økt jobb- og verdiskaping.

  • Sikre næringstransporten førsteprioritet på alle ruter.

  • Sikre at næringslivets behov ivaretas i anbud og tilbud når ferge -og hurtigbåttilbud fornyes.

  • Sikre nullutslippsløsninger for ferger og hurtigbåt.

Prosjekter:

  • Kapasitetsøkning og sikre videreføring av helårsferge fra Brensholmen til Botnhamn.

  • Støtter kapasitetsøkning på ferge til Arnøya.

  • Bedre regularitet på Ullsfjord- og Lyngsfjord fergene.

  • Igangsette elektrifisering av fergesamband samtidig som kapasitet og kvalitet ivaretas.

Luftfart

  • Jobbe for billigere flybilletter innad i Nord-Norge, og øke rutetilbudet på kortbanenettet.

  • I større grad legge prinsippene for kollektivtransportplanlegging til grunn, slik at flytilbudet er tilbudsdrevet og ikke et minimumstilbud for en antatt etterspørsel.

  • Øke mobiliteten i landsdelen, slik at etablerte bo- arbeid-, utdannings-, opplevelsesmarkeder utvides, og bidrar til økt attraktivitet og rekruttering, tilflytting og bli- og bolyst.

  • Jobbe for at luftfartsmiljøet i Troms tar en internasjonal ledende rolle innen utvikling, uttesting og implementering av klimanøytral luftfart.

Bane

  • Jobbe for oppgraderinger, kapasitetsøkninger og linjeutbygginger i banenettet.

  • Jobbe for sikrere forsyningslinjer i Nord-Norge der næringstransport og folk sikres alternativer transportmuligheter ved uforutsette hendelser.

  • Sikre bedre robusthet i transportsystemene, og dermed gi bedre forutsigbarhet og forsyningssikkerhet for transporten.

  • Sikre gode forsyningslinjer nord-sør og øst-vest.


Kraftnett og kraftproduksjon

Tilgang på fornybar kraft er et viktig konkurransefortrinn i nord. Dette har bidratt til flere bedriftsetableringer og investeringer, og gjør Nord-Norge til en attraktiv landsdel å etablere ny industri.

  • Bruke plansystemet aktivt for å legge til rette for raskere nettutbygging til bedrifter.

  • Regulere arealer til utbygging av mer kraft.

  • Legge til rette for nye industrieventyr innen fornybar energi (vind, vann, hydrogen, ammoniakk), batteri, fangst og lagring av CO2.

  • Samordne utbygging av ladeinfrastruktur i hele fylket og spesielt i byene. Se på muligheten for offentlige investeringstilskudd der det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging.


Digital infrastruktur

  • Sikre at alle husholdninger, bedrifter og offentlige kontorer i landsdelen skal ha tilgang til bredbånd med hastigheter på minimum 1 gigabit/sekund i planperioden.

  • Sikre koordinert utbygging med veg og kraftutbygging der det lar seg gjøre.


Tunneloppgradering

Arbeidet med å sikre at alle tunneler i Troms oppfyller Tunnelsikkerhetsforskriften er godt i gang, og vi støtter videre arbeid.

  • Gjennomføre planlagt tunneloppgradering av Tromsø tunnelene, Steinfjordtunnelen, Geitskartunnelen, Breitindtunnelen og Pollfjelltunnelen.

  • Oppgradering og kapasitetsutvidelse av Tunnelsystemet i Tromsø må komme i gang for å oppfylle Tunnelsikkerhetsforskriften og sikre at næringstransporten kan benytte tunnelsystemet hele døgnet.

  • Det må legges til rette for flere parkeringsplasser i parkeringsanlegget i fjellet da flere overflate- parkeringsplasser i Tromsø sentrum forsvinner.

  • Vi mener det er hensiktsmessig at det etableres egen evakueringstunnel som benyttes som gang -og sykkeltunnel, for best mulig utnyttelse av tunnellanlegget samtidig som et slikt tiltak er med å redusere konflikt mellom ulike trafikantgruppene.


Kystbruer

Svært viktig at arbeidet med rehabilitering av de store kystbruene gjennomføres.

  • Sikre at samtlige bruer er dimensjonert for tungtransport og militære kjøretøy.

  • Gjennomføre planlagt oppgradering av Tromsøbrua, Gisundbrua, Mjøsbrua og Skattørsundbrua. Vurdere kapasitetsutvidelse.


Bypakker, byvekstavtaler og bompengepakker

Bypakker og byvekstavtaler er et spleiselag mellom statlige, regionale og lokale myndigheter, og pålegger bilister og bedrifter en betydelig kostnadsøkning. Intensjonen med avtalene er å sette fart på infrastrukturutbygging- og tilrettelegging for en mer bærekraftig og helhetlig transport og arealutvikling. Harstadpakken har bidratt til en positiv utvikling og utbedring av transportnettet.Vi forventer at en byvekstavtale for Tromsø blir en forløsende faktor for raskere utbygging av samferdselstiltak, som igjen vil redusere transporttid og kostnader for næringstransporten, samt øke sikkerheten og fremkommeligheten. Aksept for bompenger gjøres på bakgrunn av de tiltak som skal finansieres.

Prosjekter:

  • Videreføre vegpakke Harstad med større veg- og sikkerhetstiltak.

  • Inngå byvekstavtale for Tromsø, der avgjørende for næringstransporten prioriteres:

  • Stakkevollvegen- Skattøra og Stakkevollvegen – Breivika.

  • E8 flyplasstunnelen og ny veg til flyplassen. Bedre trafikkflyten i Giæverbukta. Tiltaket må ses i sammenheng med Avinors arbeid med forlenging av rullebane og arbeid med dagens mesanin. Realiseres tidlig i perioden.

  • Ny Bussterminal i Giæverbukta.

  • Ny forbindelse til Kvaløya.

  • Bedre kollektiv-, gang- og sykkeltilbud for privatreisende.

  • Igangsette utredning/arbeid med bompengepakke Senja der oppgradering av Gisundbrua, ny hoveferdselsåre gjennom Finnsnes sentrum prioriteres.


Statlig prosjekter

En ny Ullsfjordforbindelse vil være med å bygge sterke bo- og arbeidsmarkedsregioner og vil gjøre aksen Alta-Tromsø kortere. I dag har strekningen flere betydelige flaskehalser og er skreddutsatt. Omkjøringsmulighetene er lang. Vegen er i dårlig forfatning og det er enda ikke kommet en brukbar bruløsning på plass. For å sikre en tryggere veg over Breivikeidet, fjerne behovet for rassikring ved Breivikeidet og Holmbuktura samt fjerne behovet for en ferge på den viktige regionale transportkorridoren mellom Tromsø og Nord-Troms/ Vest Finnmark mener vi TFFK må jobbe for å sikre statlig finansiering til vegprosjektet.


Ras -og skredsikringsbehov

Troms er ett av de mest rasutsatte områdene i landet. Svært mange rasutsatte områder er langs en fylkesveg. Dette reduserer trafikksikkerheten betydelig.

  • Fortsette prioriteringen av skredforebyggende tiltak/prosjekter.

  • Iverksette tiltak til forebyggende skredkontroll, støtteforbygninger og skredvarsling.

  • Ta i bruk teknologiske løsninger for å øke trafikksikkerheten og informasjon til trafikanter.


Drift og vedlikehold

Forsterket vedlikehold og vinterdrift på utsatte strekninger kan bidra til å midlertidig løse fremkommelighet vinterstid på enkelte strekninger.

  • I RTP-perioden og i de løpende budsjetter må det settes av tilstrekkelig med midler for å sikre god sikkerhet og fremkommelighet.

  • Det må avsettes midler til uforutsett vedlikehold, samt at det bør opprettes en egen «flaskehals- og trafikksikkehetspott» som effektivt og raskt bedrer fremkommeligheten på utsatte strekninger. Dette for å imøtekomme mer ekstremvær/ekstremhendelser.


Digitalt og grønt transportskifte

Digital infrastruktur er betydningsfullt for å imøtekomme framtidens transportbehov. Ny teknologi er også løsningen for å halvere klimagassutslippene fra transport innen 2030. Vi mener det er avgjørende at fylkeskommunen fortsetter satsingen på teknologiutviklingen, for å oppnå en forbedret trafikksituasjon. Mange av utfordringene vi har med lav vegstandard, skred, ras og utfordrende vær, klima og topografi kan også imøtekommes med ITS løsninger. Derfor viktig at arbeidet med ITS prioriteres i kommende budsjetter.

  • Jobbe kontinuerlig med utvikling og implementering av ny teknologi som sikrer lavere klimagassutslipp.

  • Satse på ITS som verktøy for å bedre trafikkavvikling og sikre bedre og oppdatert informasjon til trafikanter.

  • Inkludere bedrifter/leverandører i produkt/tjenesteutvikling.

  • Gjøre nødvendige investeringer for å støtte opp under digital infrastruktur (som energi, lading, tele- og fiber).

  • Sikre et godt mikromobilitetstilbud i aktuelle byer.


Kontraktstrategier og offentlige anskaffelser

Offentlige infrastrukturinvesteringer må benyttes for å oppnå vedtatte mål for samfunnsutviklingen.

  • Anbud må innrettes for å bidra til høyest mulig bærekraftig jobb- og verdiskaping.

  • Fylkeskommunen må i større grad ta i bruk innovative anskaffelser som strategisk verktøy og metode. Dette for å påvirke utviklingen i markedet i en ønsket retning, som igjen bidrar til at Troms når viktige samfunnsmål, samtidig som bedrifter styrker sin konkurranseevne.

  • Fylkeskommunale anskaffelser bør være en motor for kunnskaps- og teknologiutvikling og innovasjon for det regionale arbeidsmarkedet.

  • Anskaffelser må innrettes slik at de bidrar til leverandørutvikling som gjør at bedrifter kan skape effektive løsninger for å nå politiske mål om mest mulig samfunnsnytte, kutt i klimagassutslipp, et seriøst og inkluderende arbeidsliv - og en konkurransedyktig norsk bygg- og anleggsnæring.

  • ·Anbud- og kontraktsstrategier må innrettes slik at de bidrar til gode konkurranseforhold for både nasjonale, regionale og lokale aktører. Utforming av tilbud må ivareta besøkende og tilreisenes behov, samt at denne gruppen må hensyntas i utforming av anbudsspesifikasjoner. Vi mener det må legges opp til tidlig dialog med leverandører og i mer behovsdrevet anbud.


Fylkeskommunen som samfunnsutvikler

Fylkeskommunen har en viktig rolle som samfunnsutvikler for en helhetlig utvikling av regionen. For næringslivet er det betydningsfullt at den rollen fylles med innhold. For oss betyr det at fylkeskommunen:

  • Bidrar til å snu en uheldig befolkningsutvikling, legge til rette for nye arbeidsplasser, trygge eksisterende næringsliv og skape bolyst.

  • Tar et helhetlig ansvar for kompetanse og utdanning, klima og miljø, folkehelse, kultur, ressursforvaltning, samferdsel og næringsutvikling.

  • Koordinerer infrastrukturbyggingen som innebærer blant annet å sikre bedre kommunikasjon og samfunnssikkerhet i landsdelen.

  • Prioritere vedlikehold og oppgradering av infrastrukturen vi har.

  • Bidrar til økt jobb- og verdiskaping gjennom å bygge sterke bo- og arbeidsmarkedsregioner, bærekraftig mobilitet og fremkommelighet for næringstransporten.

  • Samordner og koordinerer offentlig innsats og virkemiddelbruk.

  • Bruke plansystemet aktivt for å legge til rette for raskere nettutbygging og bredbåndsutbygging til eksisterende og nye næringer.


Med vennlig hilsen,


NHO Arktis, regiondirektør Sigrid Ina Simonsen

EBA Nord-Norge, regionsdirektør Stein Windfeldt

Sjømat Norge, regionsjef Havbruk Nord Kine Mari Karlsen

Næringsforeningen i Tromsø regionen, administrerende direktør Trude Nilsen

Harstadregionens Næringsforening, direktør Ole-Jonny Korsgaard