Allerede som 12 åring bestemte Daniel Sørensen (26) fra Rebbenesøya i Karlsøy at han ville bli fisker. Det er han ikke alene om. Nå strømmer stadig flere unge til fiskeryrket.
Før var det fiskeren som var sexy. Nå er det sexy å være fisker. Det har skjedd noe med imaget til fiskerinæringen, sier Sørensen med et smil.
Flere unge fiskere
Det er gode tider i fiskerinæringen. De siste årene har godt fiske og gode priser bidratt til høy verdiskaping og stadig nye eksportrekorder for norsk sjømat. Nå strømmer også ungdommen til den tradisjonsrike og viktige nordnorske kystnæringen. Tall fra Fiskeridirektoratet viser at det fra 2014 til 2021 ble 25 prosent flere unge fiskere under 30 år i Norge.
I Karlsøy har 26 år gamle Daniel Sørensen allerede rukket å etablere seg med eget rederi og hjemmehavn på Rebbenesøya. Den unge fiskeren gikk blå linje ved Skjervøy videregående skole, har fartstid som styrmann på «Segla» av Fjordgård og kjøpte sin første båt i 2015. I dag eier han den 13 meter lange «Skarstadværingen» sammen med onkel Jon Arild Sørensen og pappa Ivar Sørensen.
- Jeg er veldig heldig som har bakgrunn i fiskerinæringa og en familie med aktive fiskere. Jeg hadde ikke kommet så langt uten det gode apparatet jeg har rundt meg, sier Daniel Sørensen med et smil.
Godt miljø blant fiskerne
Selv om han startet karrieren i Lofoten og på Senja, var han hele tiden bestemt på at Rebbenesøya var stedet han ville satse på som fisker. Nærheten til Tromsø, den korte veien til fiskefeltene og tilgang på gode fiskemottak har gjort Karlsøy til en av de fremste fiskerikommunene i Troms og Finnmark. I tillegg er Karlsøy en kommune med mange fiskere. Det er viktig for Sørensen.
Det er godt miljø blant fiskerne her ute. Jeg har en kompis på Ringvassøya som jeg har vokst opp sammen med. Vi er like gamle og satser begge på fiskeryrket. Han kjøpte ny båt nå i sommer og vi hjelper hverandre. Det er fullt mulig å drive med fiske om du har kunnskapen og klarer å finansiere din egen båt. Men du må være innstilt på å satse, sier Sørensen.
Generasjonsskifte
Bedre båter og bedre arbeidsvilkår har bidratt til at de eldre fiskerne står lengre i yrket i dag enn tidligere. Samtidig står de unge i kø for å komme inn i næringa. Mange unge fiskere starter karrieren på tråler eller de store kystbåtene. Når de har fått den kunnskapen som kreves, velger stadig flere å satse fra egen båt.
- Karlsøy kommune har hatt en grei økning i yngre fiskere de siste årene. Det er flere unge som etablerer seg, både på Ringvassøya og Vannøya. Før var en fisker under 40 år en ung fisker. I dag må du være under 30 for å komme i denne kategorien. Det er et generasjonsskifte på gang, men det er også en del nye som etablerer seg i fiskeriyrket, sier Sørensen.
Tok over lederansvaret
Selv trives han svært godt som skipper ombord. Det største fartøyet til familien Sørensen heter Roskjær. Den er 15 meter og ble bygget av Daniels bestefar i 1982.
- Den står seg fortsatt veldig godt, og er den beste båten vi har med tanke på størrelse og kapasitet. Jeg var skipper på den på blåkveita i sommer. Det var litt rart å ta over lederansvaret og dra på fiske uten faren min, men jeg hadde godt mannskap og jeg har lært mye de siste årene. Jeg klarte den prøvelsen, sier Sørensen fornøyd.
Enklere å lykkes på havet
Han mener flere kan klare å skape sin egen arbeidsplass på havet.
Om du har lyst og motivasjon, så bør du prøve å være din egen sjef på havet. Vi er en næring i vekst og forutsigbarheten for de som driver fiske er økende. De som har mulighet, bør prøve dette livet. Om du liker å arbeide selvstendig vil du trives på havet, sier Sørensen og legger til.
- Det å skape sin egen arbeidsplass er ikke enkelt, men jeg tror det er litt enklere å få det til på havet enn på land. Skal du drive fiske må du være «på» hele tiden og du må ta ansvar for alt som må gjøres. Selv tenker jeg på båt og fiske hele døgnet. Engasjementet for det jeg driver med er sterkt, sier Sørensen.
God støtte fra Karlsøy kommune
Han er meget fornøyd med den støtten han har fått fra administrasjonen og politikerne i Karlsøy kommune.
- En av grunnene til at jeg flyttet til Karlsøy var Karlsøy kommune. Tromsø er en større kommune, men Karlsøy har en god politikk hvor de støtter opp om næringslivet og de folkene som bor her. De satser på folk og nyskaping, sier Sørensen.
Sjømatfondet – et supert virkemiddel
Han ønsker også å trekke fram den støtten han har fått fra sjømatnæringen gjennom tildelinger fra Sjømatfondet, hvor han i dag sitter i styret.
- Jeg har fått støtte fra Lerøyfondet og Sjømatfondet i flere omganger. Det er et supert virkemiddel for å øke kompetansen og bolysten til de som bor her. Det at de gir tilskudd til de som tar maritim utdanning er viktig. Det bidrar til å opprettholde og øke verdiskapingen i kommunen, avslutter Sørensen.