top of page
  • NFTR

Løypemeldingen 2022: Hvordan jobber nordnorske bedrifter med bærekraft?

Løypemeldingen utgjør en serie av regionale bærekraftsundersøkelser som er utarbeidet av PwC i samarbeid med lokale næringsforeninger. Formålet er å innhente innsikt rundt næringslivets bærekraftsarbeid og bidra til økt kunnskap, gode diskusjoner og nye refleksjoner rundt omstilling til et mer bærekraftig næringsliv. Rapporten har et godt grunnlag for regionale sammenligninger, og er basert på respons fra totalt 770 respondenter fordelt på 17 næringsforeninger i ulike regioner på tvers av Norge. I denne artikkelen kan du lese en sammenfatning av rapporten, og laste ned full versjon nederst i artikkelen.


Foto: Janita Zenteno

Undersøkelsen viser at flertallet har igangsatt strukturert bærekraftsarbeid, men få årsverk er dedikerte til arbeidet. 80 % av virksomhetene har dedikert færre enn 1 årsverk til bærekraftsarbeidet. Samtidig svarer 28 % at ingen i styret har et uttalt bærekraftsansvar. Dette kan indikere at næringslivet har en vei å gå når det gjelder praktisk gjennomføring av bærekraftsarbeidet.


Over halvparten rapporterer på bærekraft, men et fåtall bruker anerkjente rammeverk. 60 % av virksomhetene i Nord-Norge rapporterer eksplisitt på bærekraft. Av disse er det kun 21 % som rapporterer i henhold til et anerkjent rammeverk.


Hovedmotivasjonene som trekkes frem for bærekraftsarbeidet er både vissheten om at virksomheten bidrar til å gjøre samfunnet mer bærekraftig og det å imøtekomme nye krav fra kunder og andre interessenter. Kunder er også den interessenten som flest virksomheter peker på når det gjelder hvem som har størst påvirkningskraft i verdikjeden.


I tillegg viser funnene at samtidig som at flere oppgir at de jobber strukturert med bærekraft, så er det en langt mindre andel som har gjennomført en vesentlighetsanalyse.


Vesentlighetsanalyser brukes til å identifisere, prioritere og synliggjøre hvilke bærekraftstema som er viktigst for virksomheten. Vi anbefaler å ta utgangspunkt i dobbel vesentlighet. Det innebærer å vurdere og kommunisere hvordan ulike bærekraftstema påvirker virksomheten og vurdere hvordan virksomheten påvirker mennesker og miljøet forøvrig, forklarer leder av consulting i PwC Tromsø, Ragnhild Dahle Heen.

Den største utfordringen som trekkes frem er manglende kapasitet/ressurser. Dette er interessant å se i sammenheng med antall årsverk dedikert til bærekraftsarbeid. Ettersom manglende kompetanse/kunnskap også anses som en stor utfordring, er det mye som tyder på at ressurser med riktig kompetanse er en utfordring virksomheter i Nord-Norge står overfor.


Få har oversikt over klimarisiko og satt tallfestede mål. I Nord-Norge har kun 27 % gjennomført klimarisikoanalyser for å kartlegge hvordan et endret klima vil påvirke virksomheten. Samtidig har under halvparten, 46 %, utarbeidet klimaregnskap som viser virksomhetens klimagassutslipp, og kun 32 % har satt konkrete, tallbaserte mål for utslippskutt.


Manglende innsikt i klimarisiko og ikke tallfestede mål kan gjøre virksomheter mindre fokuserte og konkrete i sitt klimaarbeid. Dette kan også gjøre dem mindre forberedt på endringer som oppstår i overgangen til lavutslippssamfunnet, og i verste fall svekke virksomheters konkurransekraft.


God informasjon om selskapers klimapåvirkning er sentralt for å vurdere hvem som bidrar mot et nullutslippssamfunn. Skal selskapene kutte i egen utslipp, må de ha oversikt over utslippene. At under halvparten av selskapene svarer at de lager klimaregnskap, viser at vi fortsatt har en vei å gå, sier leder av consulting i PwC Tromsø, Ragnhild Dahle Heen.

Konsekvenser av EU-taksonomien er lite vurdert og analysert. 63 % av virksomhetene svarer at de har kjennskap til EU-taksonomien, men mangler kunnskap om hva den innebærer. Mens én av fire svarer at de ikke har hørt om EU-taksonomien. Gitt lav kjennskap til EU-taksonomien er det ikke overraskende at bare 23 % har kartlagt hvordan EU-taksonomien vil påvirke dem, og således kan svare på om deres aktiviteter kan defineres som bærekraftige eller ikke.


Få har kartlagt nye krav etter åpenhetsloven. Til tross for at åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli i år er det kun 34 % som svarer at de har påbegynt tiltak for å sikre overholdelse. Vi anbefaler alle som er omfattet av loven til å starte arbeidet med å kartlegge og vurdere risiko i egen leverandørkjede.


Løypemeldingen for 2022 viser en økt modenhet innen bærekraft blant næringslivet, samtidig vet vi at utviklingen innen lovkrav kommer raskt og vil berøre flesteparten av våre medlemsbedrifter. Dette vil kreve at næringslivet handler raskt og tar bærekraft på alvor, oppsummerer adm. dir. i Næringsforeningen i Tromsøregionen, Trude Nilsen.

Last ned rapporten i sin helhet her:

Løypemeldingen Nord-Norge
.pdf
Download PDF • 20.30MB





bottom of page