Gjesteartikkel av Gabriela Sirbu, gründer Migration of Emotion
Mange arbeidsgivere har trolig opplevd at det ikke alltid er like enkelt å ha på lag mennesker med ulike kulturer. Noen ganger kan det til og med være lett å misforstå hverandre når man snakker samme språk, og er født og oppvokst i samme land. Det blir ikke lettere når kommunikasjonen føres på et annet språk, eller med tolk. I tillegg, er det ikke uvanlig at migranter ikke kjenner til de innforståtte verdiene i det norske arbeidsmiljøet, noe som kan skape forvirring. Gründer Gabriela Sirbu veileder utenlandske arbeidstakere og deres arbeidsgivere om kulturelle utfordringer som kan oppstå på en arbeidsplass. I denne artikkelen deler hun fem tips du burde kjenne til som arbeidsgiver når du skal legge til rette for rask innføring i kultur.
Vær obs på at det alltid vil være variasjoner i hvilken kultur arbeidstakere tar med seg fra opprinnelseslandet og behovene vil alltid være noe personavhengig.
1. Språk
For mange kan det være vanskelig å lære seg det norske språket. Hvorfor? Det er et utfordrende språk å lære seg på egenhånd. Språkkurs er ofte nødvendig, men kostbart for arbeidstakere som må betale for tilbudet fra egen lomme. Dette er arbeidstakere som ofte har økonomiske forpliktelser i opprinnelseslandet, noe som kan være utfordrende å kombinere med dyre bokostnader og andre utgifter i Norge, som språkkurs. For det andre er det krevende å sette seg ned å studere etter en lang arbeidsdag. Dette ikke minst fordi noen av arbeidstakere ikke har tidligere erfaring med å lære seg et nytt språk, der noen har kanskje heller ikke vært skoleflink i opprinnelseslandet.
2. Janteloven
De har aldri hørt om Janteloven. Noen av de utenlandske arbeidstakere kan ved første øyekast virke litt arrogante og «høy på pæra» med et sterkt ønske om å vise fram sin kompetanse. Der nordmenn anser ydmykhet som naturlig som ny på arbeidsplassen, kan det raskt være motsatt i andre kulturer. Det er ikke sikkert at noen har fortalt de om de gitte sannhetene i norsk arbeidskultur. Det at arbeidsgivere har slike kulturelle nyanser på sin radar er blant de viktige suksessfaktorene som kan skape et inkluderende miljø på arbeidsplassen.
3. Flat ledelse
Mange utenlandske arbeidstakere er ikke kjent med «flat ledelse». Hvis du som leder forventer at arbeidstakere skal si ifra, eller si imot, er det stor sjanse for at du ikke får dialogen du ønsker. I norsk arbeidsliv verdsettes det høyt å kommunisere, stille spørsmål og komme med konstruktiv kritikk, dette i motsetning til det flere er vant med fra opprinnelseslandet. Samtidig, kan de bli overrasket av at lederen spiser lunsj ved samme bord og drikker kaffe sammen med de ansatte. Dette er noe som mange kanskje ikke har opplevd før, noe som kan gi rom for feiltolking eller forvirring. Å klargjøre forventninger og strukturen på arbeidsplassen vil kunne bidra med god kommunikasjon de ansatte imellom, og mellom de ansatte og arbeidsgivere.
4. Lederen kan alt
Mange forventer at lederen skal gi svært omfattende instruksjoner når det gjelder arbeidsoppgaver. Til eksempel kan en ansatt som konsekvens unngå å bringe inn nye ideer eller være kreativ, fordi en ikke er vant til å ta ordet uoppfordret. Den ansatte er kanskje heller mer vant til å gjøre hva som blir fortalt. Mange tenker at lederen kan alt fra før av og er ikke interessert i de ansattes meninger. Noen er redd for at en annen mening kan til og med føre til at de blir sagt opp (slik som kan skje i opprinnelseslandet hvor det ikke finnes noe flat ledelse).
5. Tidsaspektet
I Norge er vi vant med «å ta tida til hjelp» oftere enn det gjøres i mange andre land. Utenlandske arbeidstakere kan ha et annet perspektiv på tid. Tiden går fort for mange og de vil oppnå mye på kort tid. For de norske arbeidsgivere er det ofte minst like viktig hvordan ting blir gjort, som hva blir gjort. Dette er ikke alle vant med, der treigere prosesser i verste konsekvens kan resultere i at de utenlandske arbeidstakere mister tålmodigheten og bytter jobb. Løsningen her er ikke nødvendigvis å endre farten, men være tydelig på fremdrift og bakgrunn for arbeidsmetodikk.
Dette er bare noen få av de norske verdiene man finner i arbeidslivet, som kan være utfordrende å tolke for de som kommer utenfra. Arbeidsgivere i privat sektor fra helse, pleie og omsorg, butikk og salgsarbeid samt bygg og anlegg, kan søke om tilskudd fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet for å igangsette tiltak som fremmer økt etnisk mangfold i arbeidslivet. Tilskuddet kan brukes til å utforme tiltak som stimulerer til større bevissthet om etnisk mangfold som ressurs, men også fremmer økt rekruttering av innvandrere og bruk av deres kompetanse.
Ta gjerne kontakt med Gabriela Sirbu fra Migration of Emotion som holder kurs, foredrag og workshops innenfor kommunikasjon og kultur om flerkulturelle arbeidsmiljø.
Comments