Ni grep for å styrke næringslivet i Tromsø

Tromsø er Nord-Norges største by, regionens kraftsenter og en motor for verdiskaping i hele landsdelen. Næringslivet i Tromsø består av 5 255 bedrifter, bidrar med 29 milliarder i verdiskapning, og sysselsetter 27 768 personer. Hver arbeidsplass som skapes i Tromsø gir skatteinntekter kommunen bruker på skole, helse og omsorg. Hver bedrift som velger å etablere seg et annet sted, tar med seg den verdiskapingen dit. Næringspolitikk er derfor ikke en sak ved siden av kommunens kjerneoppgaver, den er forutsetningen for dem.

Bedriftene ønsker å investere, bygge, ansette og vokse. Skal Tromsø lykkes videre som vekstmotor i nord, må kommunen være en aktiv tilrettelegger for den utviklingen. Her er vi ikke i mål. Mange bedrifter opplever i dag Tromsø kommune som lite næringsvennlig, og det er nødvendig å si det rett ut. En slik oppfatning gagner ingen: verken bedriftene, kommunen eller innbyggerne som skal ha jobbene og tjenestene.

En landsomfattende undersøkelse gjennomført i juni 2026, der 101 bedrifter i Tromsøregionen deltok og 1 463 bedrifter svarte nasjonalt, viser at Tromsøregionen skiller seg klart negativt ut:

28 % av bedriftene med erfaring fra tilgang til eller utvikling av næringsareal peker på manglende kommunal velvilje som barriere. Nasjonalt er tallet 13 %. I Tromsø er altså dette tallet over dobbelt så høyt.
53 % peker på uforutsigbare og langdryge planprosesser i Tromsø, som er 17,4 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.
36,5 % mener tilrettelegging av boligareal er en av regionens største utfordringer de neste fem årene, mot 11,9 % nasjonalt.

Et viktig poeng er at plan- og bygningsloven er den samme i Tromsø som i resten av landet. Regelverket for regulering er helt likt. Likevel opplever bedriftene i Tromsø utfordringene som vesentlig større enn andre steder. Forskjellen ligger altså ikke i lovverket, men i hvordan prosessene organiseres, prioriteres og gjennomføres lokalt. Og dette kan lokalpolitikerne påvirke.

Dessverre er det veldig mange bedrifter som forteller at de blir en kasteball inne i byråkratiet hos Tromsø kommune, og det tar lang tid å få avklaring på sin sak.

Vi mener ett av hovedsatsingsområdene må være å gjøre Tromsø til en ja-kommune som forenkler hverdagen for det lokale næringslivet.

Nedenfor finner du de ni viktigste grepene vi har bedt partiene i Tromsø kommune ta med seg inn mot kommunevalget i 2027. Vil du vite mer om sakene vi jobber med nasjonalt, i fylket og i kommunen? Se oversikten her: Våre saker

1. Sikre større fokus på næringslivet i kommunen

Et av de viktigste enkeltgrepene Tromsø må gjøre er å gi næringspolitikken et betydelig større fokus.

Tromsø har ikke et eget politisk næringsutvalg. Næringssaker behandles spredt mellom MIKS-utvalget, KOBY-utvalget og formannskapet, avhengig av hvordan saken er innrammet. Konsekvensen er at næringslivets interesser blir en bi-betraktning i saker som primært handler om noe annet, at ingen har et samlet ansvar for å følge opp utviklingen i næringslivet over tid, og at bedriftene ikke vet hvor de skal henvende seg. Det svekker både forutsigbarheten for næringslivet og politikernes egen mulighet til å styre.

Vi har bedt partiene gå inn for at Tromsø kommune skal:

innføre parlamentarisme, og ha en egen byråd for næring.
om man velger å fortsette med formannskapsmodellen, ber vi kommunen om å etablere et tydeligere politisk utvalg der næringsliv og verdiskaping er én av kjerneoppgavene. Samt sikre at man plasserer næring på direktørnivå i kommunedirektørens ledergruppe.
innføre et hurtigspor for nærings- og byggesaker, der saker i tråd med plan og lov, og uten nabomerknader, behandles innenfor en forhåndsdefinert frist på fire uker.
gi næringsaktører med større saker én fast kontaktperson som intern koordinator, og garantere at næringsaktøren innen fire uker enten har fått saken avklart eller mottatt en skriftlig framdriftsplan med ansvarlige og frister.
legge fram en årlig næringspolitisk redegjørelse for kommunestyret, med status på næringsstruktur, verdiskapning, og saksbehandlingstid.

2. Tromsø må ha nok og riktig næringsareal

Få bedrifter kan utvikle seg uten tilgang på areal. I arbeidet med rulleringen av kommuneplanens arealdel har Tromsø kommune selv erkjent at næringslivets arealbehov ikke er godt nok ivaretatt. Det er en erkjennelse vi deler. I mai 2025 vedtok KOBY-utvalget at det skal gjøres en kartlegging av arealbehovet for næringslivet og reiselivet.

Vi har bedt partiene gå inn for å:

kartlegge næringslivets eksisterende og framtidige arealbehov i tett dialog med næringslivet, og rapportere dette politisk. Kunnskapsgrunnlaget må være differensiert på ulike arealtyper (kontor, handel, industri, lager/logistikk, turisme, fiskeri m.m.).
integrere næringslivets arealbehov i kommuneplanens arealdel (KPA) og i reguleringsplaner, slik at kartleggingen får reell virkning.
innføre årlig rapportering på tilgjengelig godkjent, regulert næringsareal til ulike type næringer.
som hovedregel ikke omdisponere eksisterende næringsareal uten at reelle alternativer er vurdert og kommunisert.

3. Tromsø må ha forutsigbare og raskere planprosesser

Lange og uforutsigbare planprosesser gjør det mer krevende å investere i Tromsø. Når avklaringer kommer sent, øker både kostnadene og risikoen, og kapital blir bundet opp i årevis.

Vi har bedt partiene gå inn for å:

etablere én tydelig inngang og ett fast kontaktpunkt for nærings- og utviklingssaker, og sikre at denne kontaktpersonen har nødvendig kompetanse innen næringslivets behov, muligheter og utfordringer.
sikre tidlige avklaringer av rekkefølgekrav, kostnader og ansvar, i tråd med plan- og bygningsloven § 17-4
invitere næringslivet til en årlig evaluering av kommunens saksbehandlingspraksis

4. Få opp boligbyggingen i Tromsø nå!

Tilgang på bolig er blitt en av de største barrierene for vekst i Tromsø. Bedrifter som skal rekruttere, opplever ofte at det er enklere å finne en kvalifisert kandidat enn et sted kandidaten kan bo.

Kommuneplanens arealdel er dimensjonerende for hvor og hva som kan bygges, men det er markedet som avgjør hva som faktisk blir bygget. Skal Tromsø lykkes bedre, må de to virke sammen. Kommunen har virkemidler begge steder: i de langsiktige arealgrepene, og i de kortsiktige mulighetene som allerede finnes i byggesaker, dispensasjoner og mindre reguleringsendringer.

Vi har bedt partiene gå inn for at Tromsø kommune skal:

påvirke myndighetene til å gjøre endringer på hvordan nullvekstmålet praktiseres. Slik det er nå, blir resultatet hemmende for byutviklingen.
behandle boligbygging som en sentral næringspolitisk sak, og årlig rapportere på reell, faktisk byggbar boligreserve – med tydelig skille mot den teoretisk regulerte reserven
prioritere gjennomføring, og gjøre rekkefølgekravene mer forutsigbare.
styrke samspillet mellom kommunen og utviklerne, særlig i store plansaker. Tidlig og tett dialog gir raskere framdrift og færre konflikter, og eiendomsutviklernes kompetanse bør brukes som en ressurs i planarbeidet.
legge bedre til rette for boliger til unge arbeidstakere, lærlinger, studenter, sesongarbeidere, tilflyttere og nøkkelpersonell, også gjennom midlertidige og modulbaserte løsninger, og ved å omdisponere kommunal bygningsmasse som frigjøres.
etablere et raskt behandlingsspor for midlertidige boligprosjekter, og på nytt vurdere prosjekter som tidligere er stanset. Modulbygg kan reises på under seks måneder og gir rask effekt både for arbeidskrafttilgangen og for aktiviteten i byggenæringen
gjøre det enklere å omgjøre bygg til boliger.
sikre langsiktig tilgang på nye boligområder med større variasjon i boligtyper, størrelser og prisklasser. Da er det viktig å ta innbyggernes boligønsker på alvor.
etablere et forenklet behandlingsspor for småskala fortetting der infrastrukturen allerede finnes
skaffe bedre kunnskap om korttidsutleies reelle påvirkning på boligmarkedet.

5. Sikre næringskritisk infrastruktur

Tilgangen på strøm avgjør om industri, havn, transport og teknologimiljøer kan vokse i Tromsø eller må etablere seg andre steder. Det samme gjelder annen viktig infrastruktur som vei, havn og lufthavn. I en tid med økt geopolitisk uro og sterkere beredskapsfokus i nord er robust digital infrastruktur en forutsetning både for næringsutvikling og for samfunnssikkerhet.

Vi har bedt partiene gå inn for at Tromsø kommune skal:

være en tydelig og aktiv pådriver for å styrke nettkapasiteten til og i Tromsø, og fremme effektavlastningen av strømnettet gjennom økt bruk av den eksisterende fjernvarmeinfrastrukturen.
arbeide aktivt for framdrift i prosjekter som styrker næringsliv og beredskap, blant annet Østre Malangen-korridoren, Ullsfjordforbindelsen, styrket lufthavn og vei- og logistikktilgang til Grøtsund
bidra til å koble lokale bedrifter på mulighetene i forsvars- og beredskapssatsingen i nord
behandle digital infrastruktur som næringskritisk infrastruktur i kommunens planer og prioriteringer

6. Sikre arealer og havnekapasitet for blå næring

De blå næringene er noe av det mest særegne Tromsø har. Fiskeri, havbruk og sjømatindustri er bundet til sjøarealene og til landarealene nær havna. Tromsø Havn er selve navet i dette. Havna er kritisk infrastruktur for fiskeri, sjømat, logistikk, reiseliv, forsvar og beredskap, og den er dessuten et kommunalt ansvar i dobbelt forstand: kommunen styrer arealvalgene og eier Tromsø Havn KF. Da må eierskapet forvaltes med utvikling for øye.

Vi har bedt partiene gå inn for at Tromsø kommune skal:

sikre langsiktig tilgang på havnerelaterte arealer til landing, foredling, eksport og servicefartøy
gi fiskeri, havbruk og maritim sektor en tydelig plass i kystsoneplanlegging og kommuneplanens arealdel
legge til grunn at overskudd fra Tromsø Havn KF reinvesteres i vedlikehold og kapasitet
samarbeide med fylkeskommunen og nabokommunene om kystsoneplanlegging på tvers av kommunegrensene

7. Kommunens innkjøp skal bygge lokalt næringsliv og lokal kompetanse

Tromsø kommune er en av regionens største kunder og kjøper varer og tjenester for betydelige beløp hvert år. Hvordan anskaffelsene innrettes, avgjør om lokale små og mellomstore bedrifter i praksis kan delta. Dette gjelder også IT- og konsulenttjenester, der kommunen kjøper betydelige volum. Skal teknologi- og kompetansemiljøene i Tromsø vokse og forbli bærekraftige over tid, må anskaffelsene utformes slik at lokale kompetansemiljøer kan delta og vinne fram, slik at ikke oppdragene i praksis går til nasjonale og internasjonale aktører uten lokal tilstedeværelse.

Vi har bedt partiene gå inn for at Tromsø kommune skal:

dele opp større kontrakter i delkontrakter der det er mulig
gjennomføre markedsdialog i god tid før konkurranser lyses ut, slik at leverandørene kan forberede seg
utforme kvalifikasjons- og dokumentasjonskrav som står i forhold til oppdragets størrelse og risiko
sette erfaringskrav som står i forhold til oppgaven, og aktivt vekte inn eller stille krav om bruk av nyutdannede og juniorer i kommunens IT- og konsulentprosjekter. Dette er ett av de enkleste og mest effektive grepene for å bygge framtidig IT-arbeidskraft i Nord-Norge
utforme konkurransene slik at lokale kompetansemiljøer reelt kan delta, blant annet ved å vektlegge lokal leveranse- og responskapasitet der det er saklig begrunnet

8. Reiselivet må forvaltes aktivt

Reiselivet i Tromsø er ikke lenger i startfasen. I en årrekke har Tromsø hatt ambisjoner om å utvikle en sterk reiselivsnæring, og den ambisjonen er innfridd: Tromsø er blitt en svært attraktiv internasjonal destinasjon.

Samtidig undervurderes reiselivets betydning systematisk. Reiselivet stopper ikke ved hotellet og restauranten. En analyse Menon Economics har gjort av reiselivet i Bergen, viser at for hver krone i direkte verdiskaping fra reiselivet kan det skapes omtrent like mye verdiskaping i andre næringer gjennom underleverandører og ringvirkninger. Verdiene havner i varehandel, eiendom, bygg og anlegg, kultur, lokal matproduksjon og en lang rekke andre bransjer. Reiselivet er derfor en drivkraft for aktivitet og arbeidsplasser i store deler av økonomien.

Vi har bedt partiene gå inn for at Tromsø kommune skal:

prioritere gjennomføring, og årlig rapportere hvilke tiltak i reiselivsstrategi og handlingsplan som faktisk er iverksatt
gi reisemålsledelsen en tydelig rolle i prioriteringen av besøksbidragsmidler og fellesgodetiltak. Samt sikre at besøksbidrag brukes på konkrete og sporbare fellesgoder som gir effekt.
få utarbeidet en ringvirkningsanalyse av reiselivet i Tromsø, slik at kommunens beslutninger bygger på reiselivets samlede verdiskaping.

9. Styrk handelsnæringen

Handelen er en av næringene som sysselsetter flest i Tromsø, og selve forutsetningen for attraktive bydelssenter, knutepunkt og et levende sentrum. Handelen er samtidig ofte den næringen som merker kommunens beslutninger raskest: en gatestenging, et anleggsprosjekt eller en endring i parkeringstilbudet slår inn i omsetningen fra dag én. Tilgjengelighet må derfor være et premiss i kommunens planlegging, ikke noe som håndteres i etterkant.

Vi har bedt partiene gå inn for at Tromsø kommune skal:

sikre at det ved større areal- og samferdselsprosjekter foreligger konkrete planer for kundeatkomst, parkering, varelevering og drift av eksisterende virksomheter i anleggsperioden. Dette må utarbeides i dialog med næringen mens løsningene fortsatt kan påvirkes.
gi serveringssteder i kjøpesentre de samme reglene for skjenkebevilling som tilsvarende serveringssteder ellers i kommunen, og fjerne særskilte begrensninger som utelukkende følger av beliggenhet i kjøpesenter. Krav til ansvarlig alkoholhåndtering, kontroll og seriøs drift skal fortsatt gjelde.
vurdere handelens og vareforsyningens rolle i kommunens beredskapsarbeid, slik at framkommelighet og varestrøm ivaretas også ved hendelser, stenginger og andre beredskapssituasjoner

For Tromsø sentrum har vi særskilt bedt om at kommunen skal:

dokumentere konsekvensene for handel og tilgjengelighet før parkeringskapasitet reduseres vesentlig
ta et tydeligere ansvar for skilting og veivisning, særlig ved større stenginger og endringer i kjøremønster, og utarbeide forutsigbare skiltveiledere som balanserer estetiske hensyn mot næringslivets behov for synlighet
søke om status som typisk turiststed hos Statsforvalteren, for Tromsø sentrum i vintersesongen, slik at de lokale butikkene i sentrum får samme mulighet til søndagsåpent som suvenirbutikkene