Ikke straff gründere som lykkes
Et av svarene er å spre trafikken bedre. Da trenger vi flere attraktive besøksmål i hele regionen. Gode opplevelser. Profesjonelle aktører. Lokale produkter. Historier som bare kan fortelles akkurat der de er skapt. Aurora Spirit i Lyngen er et strålende eksempel på nettopp dette.
På Årøybuktneset har gründere bygget opp et destilleri i verdensklasse. De har skapt arbeidsplasser, investert i produksjon, bygget besøksopplevelser, utviklet eksportmarkeder og bidratt til å sette både Lyngen og Nord-Norge på kartet. De tilbyr en helhetlig opplevelse basert på sted, natur, håndverk, historie og arktisk identitet. Det er akkurat denne typen reiseliv vi bør ønske mer av.
Derfor er det bra at regjeringen nå foreslår å åpne for direktesalg fra produsent. Det er en viktig og etterlengtet modernisering. Når en besøkende har reist til et destilleri langt mot nord, betalt for en omvisning, lært om produksjonen og fått innsikt i håndverket, er det både naturlig og rimelig at vedkommende kan kjøpe med seg en flaske hjem. Dette handler om å fullføre en besøksopplevelse.
Dette handler ikke om å svekke Vinmonopolet. Tvert imot er direktesalget allerede foreslått strengt regulert. Salget skal bare gjelde egne produkter. Det skal knyttes til betalte besøksopplevelser med kunnskapsinnhold. For brennevin kan hver gjest bare kjøpe 0,5 liter. I tillegg kan det maksimalt selges 5 000 liter i året direkte fra utsalgsstedet/destilleriet. Dette er reelle og tydelige begrensninger. De regulerer tilgjengeligheten for publikum, og hindrer at ordningen blir en alternativ salgskanal utenfor Vinmonopolet.
Men regjeringens forslag stopper ikke der. I tillegg foreslås det en grense for hvor mye destilleriet totalt kan produsere. For brennevin settes denne grensen til 50 000 liter i året. Da snakker vi ikke lenger bare om hvor mye som kan selges til besøkende etter omvisning. Da regulerer man hele virksomhetens produksjon. Det er dette Næringsforeningen i Tromsøregionen er uenig i.
For produksjonsgrensen handler ikke om hvor mye en turist kan kjøpe etter omvisning. Den handler om hvor mye destilleriet totalt kan produsere, også det som selges gjennom Vinmonopolet, til serveringssteder eller til eksportmarkeder i utlandet. Da blir det vanskelig å se at produksjonsgrensen gir Vinmonopolet noen ytterligere beskyttelse. Den gjør derimot at nettopp de bedriftene som har satset mest, investert mest og lykkes best med å bygge reiseliv, eksport og arbeidsplasser, kan falle utenfor ordningen.
I internasjonal sammenheng er norske destillerier fortsatt små. Selv mindre skotske destillerier kan produsere mer enn hele den norske whisky- og destillerinæringen til sammen. Likevel risikerer norske myndigheter å definere norske destillerier som «for store» allerede ved 50 000 liter. Det er vanskelig å forstå.
Det er bred politisk enighet om at Norge skal satse på gründere. Vi ønsker flere som tør å ta risiko, bygge bedrifter, skape arbeidsplasser og utvikle nye eksportnæringer. Særlig i distriktene trenger vi gründere som ikke bare starter opp, men som faktisk klarer å vokse. Aurora Spirit er et strålende eksempel på nettopp det.
Da blir det et underlig signal dersom regelverket sier: Det er fint at dere startet. Det er fint at dere tok risiko. Det er fint at dere skapte arbeidsplasser. Men nå har dere vokst for mye til å få ta del i ordningen.
Slik kan vi ikke bygge næringsliv i Norge. Næringspolitikk må ikke bare handle om å hjelpe bedrifter i gang. Den må også handle om å gi dem rom til å vokse. Vi trenger ikke regler som premierer småskaladrift som ideal, men gjør vekst til et problem. Vi trenger regler som gjør det mulig å bygge solide, lønnsomme og langsiktige arbeidsplasser også utenfor de største byene.
Vi ønsker mer næringsaktivitet i distriktene. Vi ønsker flere helårige arbeidsplasser. Vi ønsker reiseliv som skaper verdier lokalt, og ikke bare konsentrerer presset i sentrum av de største byene. Men da må vi også legge til rette for bedriftene som faktisk gjør dette mulig.
Aurora Spirit trekker folk til Lyngen. De gir besøkende en grunn til å reise ut av Tromsø sentrum. De skaper aktivitet i en distriktskommune. De bygger merkevare for hele regionen. De viser at det går an å utvikle internasjonalt relevante opplevelser langt mot nord. Det burde belønnes, ikke begrenses.
En turist som har deltatt på omvisning i Lyngen, blir ikke en større alkoholpolitisk utfordring fordi destilleriet også lykkes med eksport, salg gjennom Vinmonopolet eller profesjonalisering av produksjonen. Det avgjørende må være hvor mye som kan selges direkte, til hvem, i hvilken sammenheng og under hvilke kontrollmekanismer.
Derfor mener Næringsforeningen i Tromsøregionen at den foreslåtte produksjonsgrensen på 50 000 liter må fjernes. Dersom myndighetene ønsker å begrense direktesalget, må det gjøres gjennom salgsgrensen, mengdebegrensning per besøkende, krav til omvisning og tydelig tilsyn. Ikke gjennom en vekstgrense som rammer de mest etablerte og investeringsvillige aktørene.
Destillerier som Aurora Spirit må få selge egne produkter til besøkende etter omvisning, innenfor strenge og tydelige rammer. Det må ikke diskvalifisere dem siden de samtidig har lykkes med å bygge større produksjon, eksport og helårige arbeidsplasser i distriktet. Alt annet sender et dårlig signal til gründere, distriktsbedrifter og alle som forsøker å bygge nye næringer i Norge.