Hentet erfaringer fra Reykjavík om byutvikling, reiseliv og bolig

Hvordan kan en by utvikle seg som reisemål og samtidig være et godt sted å bo? Dette var et sentralt spørsmål da Næringsforeningen og Eiendomsforum besøkte Reykjavík i begynnelsen av november.

Den islandske hovedstaden har gjennomgått store endringer i takt med veksten i reiselivet. Nye hoteller, store endringer i sentrum og ved turistattraksjoner og økt korttidsutleie har skapt investeringer og aktivitet, men også diskusjoner om boligtilgang og hvordan byen skal utvikles. Høres kjent ut?
 
Hentet erfaringer fra Reykjavík om byutvikling, reiseliv og bolig
17. november 2026
På studieturen møtte deltakerne representanter for destinasjonsledelsen, reiselivsnæringen og eiendomsbransjen. Målet var å hente kunnskap og erfaringer med relevans for utviklingen av Tromsøregionen.

Reiselivet setter tydelige spor i eiendomsmarkedet

Møtet med den islandske reiselivsorganisasjonen SAF ga et nærmere innblikk i hvordan reiselivet påvirker eiendoms- og boligmarkedet. I norsk kontekst tilsvarer SAF omtrent NHO Reiseliv. 

Veksten har satt tydelige spor i hovedstadsregionen. Antallet registrerte overnattinger økte fra rundt 1,2 millioner i 2010 til 3,66 millioner i 2025. Antallet hoteller økte fra 42 i 2015 til 60 i 2026, mens antallet hotellrom steg fra rundt 3.900 til 5.700. Reiselivet har samtidig bidratt til nye investeringer og ny bruk av eksisterende næringsbygg. Et eksempel er Reitirs ombygging av det tidligere hovedkontoret til rikskringkasteren RÚV til et Hyatt Centric-hotell med 169 rom. Samtidig har veksten flatet ut. Antallet besøkende har økt lite siden 2018, og for 2026 ventes rundt 2,24 millioner. 

Utvikling av antall utenlandske besøkende til Island. Tall i millioner. 
Utvikling i antall utenlandske besøkende til Island. Tall i millioner
 

Hotellbelegget i Reykjavík var 75,0 prosent de første ni månedene i år, mot 77,2 prosent i samme periode i fjor. Likevel er rundt 800 nye hotellrom på vei, de fleste utenfor sentrum.

Tydeligere reguleirng av korttidsutleie

Korttidsutleie var et sentralt tema hos SAF. I presentasjonen viste organisasjonen til at omtrent hver femte bolig i Reykjavík sentrum var annonsert på Airbnb i 2018. Island har gradvis strammet inn regelverket, og tydeliggjort skillet mellom privat utleie av egen bolig og kommersiell overnattingsvirksomhet.

Ordningen for privat hjemmeutleie, «heimagisting», krever registrering og har blant annet grenser på maksimalt 90 utleiedager og maksimalt to millioner islandske kroner i brutto leieinntekter per kalenderår (ca. 155 000 NOK). Ordningen omfatter utleie på egen folkeregistrert bostedsadresse eller i én annen eiendom man eier utenfor tettbygd strøk.

For kommersiell, konsesjonspliktig overnatting i tettbygde områder er hovedregelen at virksomheten skal foregå i godkjent næringslokale. Eksisterende driftstillatelser for overnattingsvirksomhet i boligbygg i tettbygde strøk omfattes av en overgangsordning fram til 1. januar 2032.

SAF understreket betydningen av like konkurransevilkår og regler som faktisk kan håndheves. SAF har også utarbeidet en rapport som sammenligner regulering av korttidsutleie hos de ulike nordiske landene. Der peker de på at registrering og tilgang til data som viktige deler av den islandske modellen.

Til sammenligning har Norge ingen egen registreringsordning for korttidsutleie. Her reguleres utleien først og fremst gjennom boliglovgivningen, med en hovedregel om maksimalt 90 utleiedøgn per år i eierseksjoner og som regel 30 dager i borettslag.

Besøk hos Reitir

Islands største eiendomsselskap innen næringseiendom

Hos Reitir, Islands største eiendomsselskap innen næringseiendom, fikk deltakerne innblikk i hvordan et tradisjonelt utleieselskap utvikler seg til en aktiv eiendomsutvikler. Selskapet eier rundt 150 eiendommer, i hovedsak i hovedstadsområdet, blant dem kjøpesenteret Kringlan og flere store hoteller.

Vi dro også på befaring i Suðurlandsbraut 34, et fredet bygg på 3.300 kvadratmeter fra 1982 som Reitir har rehabilitert for leietakeren Travel Connect. Prosjektet viste hvordan vernehensyn kan kombineres med moderne krav: De opprinnelige vindusrammene er bevart, alle tekniske anlegg er fornyet, og bygget er nå under BREEAM In-Use-sertifisering.

Erfaringer med relevans for Tromsø

Reykjavík og Tromsø har ulike rammebetingelser, men flere av spørsmålene er gjenkjennelige: Hvordan sikre nok boliger? Hvor bør nye overnattingstilbud etableres? Og hvordan skape forutsigbare vilkår for investeringer, samtidig som byen ivaretar innbyggernes behov?
Fra SAF var budskapet blant annet å avklare rammer for korttidsutleie tidlig, planlegge bevisst for hotellutvikling og ta hensyn til boligbehovet som følger med nye arbeidsplasser. Å jevne ut sesongvariasjonene er et uttalt mål for islandsk reiseliv.

Vil du se nærmere på tallene og erfaringene fra Island? Her finner du SAFs presentasjon om reiseliv og byutvikling, samt organisasjonens sammenligning av regelverket for korttidsutleie i Norden. I tillegg finner du en presentasjon av eiendomsselskapet Reitir.