45 minutter kan koste Tromsø 21 kulturarbeidsplasser

Kystruten er bærebjelken i økonomien

Midnattskonsertene er en institusjon i Tromsø. Hver kveld, gjennom hele året skapes det sterke musikalske møter i en av byens vakreste og viktigste historiske bygninger. Konsertene er åpne for både lokalbefolkningen og andre besøkende, men gjestene fra Hurtigruten og Havila Kystruten er selve bærebjelken i økonomien.

Virksomheten utgjør rundt ti årsverk og sysselsetter totalt 21 personer. Dette er høyt kvalifiserte musikere som får mulighet til å leve av og utvikle faget sitt i Nord-Norge. De samme menneskene bidrar videre i kulturlivet som utøvere, lærere og instruktører. Ringvirkningene er derfor langt større enn selve konserten.

Midnattskonsertene mottar ikke offentlig driftsstøtte. De er et godt eksempel på hvordan reiselivet kan finansiere helårlige arbeidsplasser og profesjonell kulturproduksjon, samtidig som tilbudet kommer hele byen til gode.

Virksomheten betaler også en betydelig husleie til Tromsø domkirke og Tromsø kirkelige fellesråd. Inntektene bidrar til aktivitet i kirkene og til å ivareta viktige bygg. Her møtes reiseliv, kultur, arbeidsplasser og kulturminnevern i en modell som faktisk fungerer.

Men modellen er avhengig av tidspunktet. Dersom kystruteskipene først legger til kai klokken 00.30, må konserten forskyves tilsvarende. Da vil den kunne være ferdig nærmere klokken to om natten. Dagen etter venter Vesterålen og Lofoten for hurtigrutepassasjene, som er blant de største høydepunktene på den sørgående reisen. Det er ikke vanskelig å forstå at mange gjester vil velge å prioritere søvn.

Konsekvensen kan bli at Midnattskonsertene mister nesten hele omsetningsgrunnlaget fra kystruten. Dermed står 21 arbeidsplasser i kulturnæringen i Tromsø i fare.

Elendig næringspolitikk og fullstendig mangel på forutsigbarhet

Saksbehandlingen gjør forslaget enda mer alvorlig. I høringsbrevet står det ingenting om når den nye ruteplanen er tenkt innført. Det er først etter at Næringsforeningen i Tromsøregionen selv tar kontakt med Samferdselsdepartementet at vi får opplyst at departementet vurderer at oppstart kan skje 1. november, under to måneder etter høringsfristen 8. september.

Dette er hårreisende, og elendig næringspolitikk. Næringslivet er avhengig av stabile rammevilkår og rimelig tid til å planlegge. Bedrifter skal inngå avtaler, utvikle produkter, markedsføre tilbud, sette opp bemanningsplaner og investere i kompetanse. Og ikke minst være en solid, forutsigbar og god arbeidsgiver. Ingen seriøs virksomhet kan omstille seg til en så omfattende endring på noen få uker. Dermed risikerer aktørene som har bygd opp arbeidsplasser og aktivitet rundt dagens ruteplan, å miste inntektsgrunnlaget.

En høring skal gi berørte parter reell mulighet til å påvirke beslutningen. Når innføringen planlegges bare uker etter høringsfristen, er det vanskelig å se hvordan departementet skal rekke å behandle innspillene grundig, utrede konsekvensene og gjøre nødvendige endringer. Prosessen skaper i stedet et inntrykk av at beslutningen allerede er tatt.

Kystruten er en livsnerve langs kysten og grunnlag for betydelig lokal verdiskaping. Da må den forvaltes med grundighet, forutsigbarhet og forståelse for næringslivets behov. Denne prosessen vitner om det motsatte.

Kystruten skal også være for kystbefolkningen

Forslaget rammer også dem som bruker kystruten som det den også skal være: et transportmiddel. Med ankomst klokken 00.30 er de siste rutebussene fra sentrum for lengst gått. Da står passasjerene igjen med taxi eller henting midt på natten. Dette blir en merkostnad som veltes over på den reisende, i tillegg til et dårligere tilbud.

Også for dem som skal reise fra Tromsø, blir kystruten mindre attraktiv. Påstigningen flyttes til etter midnatt, med avgang klokken 02.15. Et transporttilbud som i større grad forutsetter venting og påstigning midt på natten, er vanskelig å omtale som en forbedring for lokalbefolkningen.
Dette er særlig viktig fordi staten kjøper kystrutetjenester nettopp for å sikre et tilfredsstillende transporttilbud for mennesker og næringsliv langs kysten. Kystruten er ikke bare et cruisetilbud. Den er en del av den offentlige transportinfrastrukturen i Nord-Norge.

Gode mål, men regningen sendes til Tromsø

Vi har forståelse for at departementet ønsker bedre regularitet, mer tid til godshåndtering i havnene i Finnmark og lavere utslipp. Forslaget anslås å kunne redusere klimagassutslippene med to-tre prosent. Dette er mål vi støtter.

Hovedårsaken til at Tromsø-anløpet skyves til etter midnatt, er likevel enkel: i havnene mellom Kirkenes og Tromsø er liggetiden i dag ofte 10 minutter. I forslaget dobles den til minst 20 minutter på samtlige havner. Ti minutter mer i hver havn ser beskjedent ut hver for seg, men summen forskyver hele den sørgående seilasen, og regningen havner i Tromsø.

Høringsbrevet dokumenterer ikke behovet for denne doblingen. Det står ingenting om hvor mye gods eller hvor mange passasjerer som faktisk ikke rekker av- og påstigning innenfor dagens 10 minutter, hvilke havner problemet gjelder, eller hvorfor svaret må være 20 minutter i alle havner framfor økt liggetid kun der behovet er dokumentert. Uten slike tall er det umulig å vurdere om gevinsten står i forhold til kostnaden.

Men en ruteplan kan ikke vurderes bare ut fra minutter ved kai, gjennomsnittsfart og logistikk mellom havnene. Den må også vurderes ut fra hva som faktisk skjer når skipet legger til.

I Tromsø kan 45 minutter bety tap av en av byens mest ikoniske kulturopplevelser, svekket økonomi for Domkirken og kirkelig fellesråd, og at 21 mennesker mister hele eller deler av sitt arbeidsgrunnlag. Samtidig blir kystruten et dårligere transportalternativ for lokalbefolkningen.

Midnattskonsertene forteller historien om kysten, menneskene og kulturen som kystruten lever av å vise fram. Det ville være et alvorlig paradoks dersom statens nye ruteplan bidro til å fjerne nettopp denne opplevelsen.

45 minutter er ikke bare 45 minutter. For Tromsø kan de bety forskjellen mellom levende musikk og en mørklagt domkirke.