I mars takket tidligere styreleder Stein Windfeldt av og overlot det øverste ansvaret for Næringsforeningen til Andreas Willumsen. Vi har tatt en prat med Stein om årene hans i foreningen hvor vi ser tilbake på etableringen av Tromsø Sentrum AS, ansettelsen av ny direktør, etableringen av prosjektet 2000 nye private arbeidsplasser og til slutt noen tanker om situasjonen vi står i akkurat nå.
Bildet fra lansering av Samhandlingsarenaen i 2018
Vi skrur tiden tilbake til en junidag sommeren 2016. Den økonomiske situasjonen til Næringsforeningen er på dette tidspunktet krevende. Noe av det første nyvalgt styreleder Stein Windfeldt gjør er å putte penn til papir på et salg av 50 % av eierandelene foreningen har i Næringslivets hus.
- Dette lettet den økonomiske situasjonen, og ga oss friske midler inn i en krevende situasjon rent økonomisk. Jeg må få understreke at her var jobben allerede gjort. Det forrige styret med Andreas (Willumsen) i spissen hadde gjort en svært god jobb med å fremforhandle et slikt salg. Dette gjorde at administrasjonen, som over en lengere periode hadde brukt mye tid og krefter på drift og utleie, igjen kunne fokusere på det som er kjerneoppgavene til en medlemsorganisasjon, sier Windfeldt.
Etableringen av et nytt selskap
For å kunne jobbe enda mer aktivt med utviklingen av Tromsø Sentrum skilte Næringsforeningen i 2017 ut, det som da var Sentrumsforeningen, til et eget AS.
- Det var særlig to grunner til at vi gjorde denne satsingen. For det første hadde Næringsforeningen stått i en spagat der vi på den ene siden skulle jobbe særskilt for aktørene i Tromsø sentrum mens vi samtidig også skulle ivareta interessene til alt det øvrige næringslivet i hele Tromsøregionen. For det andre trengte sentrumsutviklingen en mer kraftfull og bredere satsing enn Næringsforeningen kunne håndtere alene. Nå er det gårdeierne, butikk- og utelivsaktørene som sammen med Tromsø kommune driver dette arbeidet i et formalisert felleskap, sier Windfeldt.
- I arbeidet hentet vi inn gode erfaringer fra andre byer, og det var vel særlig Midtbyen i Trondheim som ga oss mye inspirasjon. Der hadde de satt sentrumsutviklingen i et veldig godt system og jobbet målrettet med å utvikle aktiviteter og tilbud som er attraktive både for de som vil handle og de som vil bruke sentrum som et sosialt samlingspunkt og til rekreasjon. Det var veldig interessant å se hvor kunnskapsbasert de jobbet med denne utviklingen og det var også en ledetråd for oss. Sentrum skal være et godt sted å være, men også et lønnsomt sted å drive butikk. Da må de ulike aktivitetene spille godt sammen slik at vi får til begge deler, sier Wilndfeldt
- Det er nå 3 år siden Tromsø Sentrum AS ble etablert. Har vi oppnådd det vi ønsket med å skille virksomheten ut fra Næringsforeningen?
- Akkurat det er vel aktørene som driver i sentrum de rette til å svare på. En viktig del av svaret må vi etter hvert kunne lese ut av regnskapene til disse selskapene, men jeg mener fortsatt ideen både var og er rett. Særlig handelen i sentrum har sterke konkurrenter og må jobbe godt og profesjonelt sammen i denne konkurransen. Samtidig er kommunen også en så viktig premissleverandør for alt som skjer i sentrum at samarbeidet også her må være tett og godt, sier Windfeldt.
Ny retning
2017 skulle vise seg å være et innholdsrikt år for foreningen. Daværende direktør Nils Kristian Sørheim Nilsen fikk tilbud om å lede Nord-Norges Europakontor i Brussel og Næringsforeningen måtte ut på jakt etter en ny administrerende direktør. 1. januar 2018 tiltrådte Trude Nilsen som ny direktør for den 174 år gamle foreningen.
- Noe av det smarteste jeg har gjort i min yrkeskarriere er å ha vært med å ansette Trude Nilsen som direktør i Næringsforeningen. For oss i styret skilte hun seg ut som den perfekte kandidaten til å lede Næringsforeningen inn i en ny tid og med en ny retning, sier Windfeldt
Et prosjekt blir til
Omtrent samtidig deltok Windfeldt i en strategiprosess i regi av Tromsø kommune hvor det skulle jobbes med næringsstrategi og særlig med vekst i marin og maritim industri.
– I det arbeidet ble det bare så veldig tydelig at vi ikke har tilstrekkelig fokus på å legge til rette for og skape egne private arbeidsplasser, det meste dreide seg om hvordan vi skulle få statlige midler for tilrettelegging. Jeg tok disse opplevelsene med tilbake til styret i Næringsforeningen og vi bestemte oss for å gjøre en skikkelig kraftinnsats for å sette vekst og verdiskaping i privat sektor på agendaen i Tromsø. Dette var det første leddet i det vi i dag kjenner som prosjektet «2000 nye private arbeidsplasser», et prosjekt som har utviklet seg og vokst frem etter en fantastisk innsats av Trude og gjengen på kontoret.
- Ved kommunevalget sist høst tror jeg samtlige partier hadde en støtte til 2000 nye-prosjektet med i sitt program, og denne satsingen er også blitt godt kjent og applaudert hos sentrale myndigheter. Jeg mener vi har god grunn til å være stolt av det vi har fått til i dette prosjektet så langt, sier han.
Om tiden vi er inne i og fremtiden
- I den tiden vi står i akkurat nå er jo ikke 2000 nye private arbeidsplasser det mest realistiske scenariet på kort sikt, men å berge 2000 av de eksisterende er langt på vei den samme jobben. Mer enn noen gang blir det viktigere å heie på de som satser på å bygge opp private virksomheter som skaper viktige og lønnsomme arbeidsplasser og skatteinntekter til fellesskapet.
Nesten alle av Næringsforeningen 600 medlemsbedrifter er vel på en eller annen måte berørt av koronakrisen, hva tenker du er det viktigste Næringsforeningen kan bidra med for medlemsbedriftene nå?
- Jeg tenker spesielt på de mange mindre og veldig små bedriftene vi har rundt om i hele regionen og som er kjernen i Næringsforeningen. Jeg tror det er de som mest av alle nå trenger det felleskapet og de faglige påfyllene som foreningen tilbyr. Det er veldig tøffe tak som venter for mange bedriftsledere i tiden som kommer, og de som driver uten mye annet nettverk rundt seg kan nok oppleve det ekstra tøft.
- Kan det komme noe godt ut av denne krisen også?
- Det er vel ingenting ved denne krisen vi kan sette noe positivt fortegn ved. Men jeg håper og tror at vi i det minste har fått øynene opp for hvor viktig del av hele samfunnet de private bedriftene er og samtidig hvor sårbare de er. Akkurat nå er denne sårbarheten uforskyldt, men det illustrerer også på en brutal måte hvor avhengig bedriftene er av gode og forutsigbare rammebetingelser. Uavhengig av om det er global smittefare eller treg lokal saksbehandling som har skylden, ser de røde tallene i regnskapene til forveksling like ut.
- Nesten alle bedriftene har blødd kraftig denne våren. De tåler lite ekstra belastninger i tiden som kommer og det vil ta flere år før de igjen er så solide som de var den før 12.mars. Jeg håper alle som på noen måte har noen innvirkning på Tromsøbedriftenes rammebetingelser virkelig tar dette til seg, sier Windfeldt.
Helt til slutt, hva tenker du om Næringsforeningen fremover?
- Først av alt er jeg glad for at Andreas takket ja til å ta over. Jeg vet at han og det styret som nå sitter ved roret har de beste forutsetninger for å lede foreningen i en tid som kommer til å bli krevende. Samtidig er jo Næringsforeningens hovedmål å bidra til at medlemsbedriftene blir mest mulig konkurransedyktige på lang sikt, og i det lyset har man jo aldri vært mer relevant. Et motto for meg i hele den perioden jeg har vært med er at "vi må snakke mer med hverandre og ikke bare om hverandre". Næringsforeningen kan og bør være et viktig nav for å få til bedre samarbeid og samhandling på tvers av både sektorer, næringer og geografi. Administrasjonen har fått etablert gode samhandlingsarenaer på flere hold og jeg håper virkelig man klarer å utvikle disse enda mer.
