Tirsdag 13. april inviterte Storfjord kommune og Næringsforeningen i Tromsøregionen til Næringslivsdagen i Storfjord. Sammen brettet vi opp ermene for en digital arbeidsøkt hvor vi diskuterte hvordan kommunen kan sikre gode rammebetingelser for næringsutvikling fremover.
Storfjord kommune er samarbeidspartner i prosjektet «2000 nye private arbeidsplasser i Tromsøregionen innen 2022». Et av funna fra prosjektet er at samhandling mellom næringslivet og kommunen er en av de viktigste driverne for å skape arbeidsplasser. Under Næringslivsdagen avdekket vi sammen næringslivets utfordringer, og innspillene ga oss grunnlag til å meisle ut en felles retning for videre arbeid.
- Næringslivet i Storfjord kommune bidrar med store ringvirkninger. DNBs ringvirkningsanalyse viser at Wiiks transport AS alene bidrar med 9,7 millioner kroner til samfunnet i løpet av et år. Dette tilsvarer til sammen 5 lærere, 84 måneder pappaperm, 33 lekeplasser og 48 utdanningsplasser. I tillegg bidrar bedriften til 24 arbeidsplasser hos andre bedrifter og 18,2 millioner i kjøpekraft i sitt lokalsamfunn. Vi ønsker oss flere selskaper som dette, forteller Trude Nilsen, direktør i Næringsforeningen i Tromsøregionen.
En kommune som tilrettelegger
Flere bedrifter etterspør raskere saksbehandling og en kommune som er mer aktiv og drivende i sin tilrettelegging for næringslivet. Til tross for positiv innstilling fra politikere har næringslivet ved flere anledninger møtt treige prosesser i praksis, noe som har forsinket deres planlagte aktiviteter. Deltakere trekker også frem økonomi og startkapital som en viktig barriere for deres etablering og vekst. Samtidig påpeker flere at kommunen har vært flink til å støtte bedriftene med midlene de har tilgjengelig og at de har en god dialog med administrasjonen. Kommunen har nylig forsterket utviklingsavdelingen med flere nye krefter, med blant annet nyansatt kommunalsjef i utviklingsetaten Oddbjørn Nilsen og nærings- og utviklingsrådgiver Hilde Elofsson.
- Skal vi klare å skape bærekraftige og fremtidsrettede lokalsamfunn, må vi som kommune ta et ansvar. Det er det som inspirerer oss til å forbli nysgjerrige, handle lokalt og tenke regionalt. Næringslivsdagen gir oss kjempeviktige innspill på hvordan vi som kommune og premissgiver kan blir flinkere på tilrettelegging for vekst. Vi har lyttet til næringslivets innspill vedrørende treg saksbehandling og allerede til sommeren ansetter vi en ny saksbehandler i byggesaksavdelingen som skal sikre et bedre tilbud og raskere saksbehandling i tiden fremover, sier Oddbjørn Nilsen, kommunalsjef utviklingsetaten i Storfjord kommune.
Næringslivet påpeker også at tilgang til digital infrastruktur er helt avgjørende for næringsutvikling i Storfjord kommune. Det siste året har spesielt synliggjort behovet for rask og sikker internettilgang.
Reguleringer innenfor reiselivsnæringen
Næringslivet ser enkelte utfordring i tilknytting til regulering av reiselivsnæringen. Forsøpling trekkes fram en som en stor utfordring og deltakerne etterspør håndtering av forsøpling og tilrettelegging for rasteplasser. Med økt turisme foreligger det et uforløst potensial for inntjening, hvor kommunen burde se på muligheter for å øke sine inntekter ved å ta betalt for parkering, skuterløyper og skiløyper.
Forvaltning av arealer
Det finnes mye ubenyttet areal i Storfjord kommune. Både private eiere og kommunal grunn har begge et ubenyttet potensial, men dette må bearbeides med infrastruktur. Næringsaktørene ønsket at kommunen tar en større rolle i å koordinere og tilrettelegge for både næringsutvikling, bolig og hytter, og på den måten bidra til flere etableringer i kommunen.
Tilgang til kompetanse
Deltakerne trakk fram at det er en stor berikelse å få nye innbyggere til kommunen, men at både næringsliv, innbyggere og kommune må bli flinkere til å inkludere tilflytterne. For å rekruttere flere unge mennesker til kommunen bør næringslivet vurdere etablering av flere lærlingplasser. En satsning på lærlingplasser vil sikre flere av kommunens unge og næringslivet tilgang til lokal kompetanse.
Behovet for flere boliger er stort i Storfjord kommune, både for kjøp og leie. Dette er viktig i arbeidet med å beholde og tiltrekke seg nye innbyggere. Næringslivet ønsket at kommunen kan være pådriver for å få tomme hus ut på markedet.
Bedriftene forteller at utenlandske arbeidstakere opplever kontakten med norske myndigheter som vanskelig på grunn av tungvinte systemer og dårlig tilgang til informasjon. Språk trekkes fram som en av de viktigste barrierene for integrering. Det vises til kommunens nettside som i dag har kun kommunikasjon på norsk. Grensetjenesten i Storfjord kommune kan bistå med viktig informasjon, men det er få som kjenner til deres tilbud. Grensetjenesten og deres tilbud må markedsføres og synliggjøres slik at flere blir kjent med tjenesten og kan benytte seg av denne.
Kommunen ønsker å etablere et tettere samarbeid med næringslivet rundt velkomst av nye innbyggere. Med tilgang til informasjon om nytilsatte kan kommunen gjennomføre velkomstmøter for nye innbyggere og vise fram alle tilbud samt annen viktig informasjon for inkludering i lokalsamfunnet.
Veien videre
Både næringslivet og kommunen ønsket en tettere dialog og det var enighet om å etablere en fast samhandlingsarena. Målsettingen for en slik arena er bedre samhandling og kommunikasjon som legger til rette for næringsutvikling i Storfjord kommune.
- Mens flere kommuner i Tromsøregionen har mistet antall arbeidsplasser i løpet av koronaåret, har Storfjord hatt en økning med 29 nye private arbeidsplasser. Flere arbeidsplasser har stor verdi for kommunen og vi ønsker å legge til rette for videre vekst, forteller Willy Ørnebakk, kommunedirektør i Storfjord kommune.