Da pandemien slo til måtte Audionor permittere alle medarbeiderne. Når den nå ser ut til å slippe taket, har de utviklet nye forretningsområder og ser lyst på gjenåpningen av kulturnæringen.
- Vi har kommet gjennom, vi har gjennomført en rekke omstillingstiltak og nå ser vi lyset i tunellen. I disse dager rigger vi i stand nok et studio for digitale og hybride møter. Vi har fått en ny fot å stå på under pandemien, sier daglig leder Øyvind Stenersen i Audionor.
God stemning
Det er hektisk aktivitet på kontoret til Audionor på Ringvegen, helt nord på Tromsøya. Når vi er innom er Festspillene i Nord-Norge rett rundt hjørnet, og gjengen med ansvar for lyd og lys er i gang med å pakke lastebilene med utstyr som skal til Harstad. I et hjørne i det lille kontorlandskapet har daglig leder Øyvind Stenersen sin arbeidsplass. Han smiler.
- I dag koker det igjen. Det har det ikke gjort på lenge. Fra i dag er alle tilbake på jobb og vi pakker bilene som skal til Harstad. Det er god stemning.
Støtteordningene har truffet godt
I mars 2020 var ordreboka til Audionor smekkfull. Staben på 10 hadde avsluttet oppdrag for Arctic Frontiers, TIFF og Nordlysfestivalen, og fortsatt var ordreboka full frem til mai. De så frem til en roligere periode på vårparten, før sommeren skulle skyte fart igjen. Men så ble det bom stopp. For Audionor, som så mange andre.
- Koronaen kunne tatt livet av selskapet. Omsetningen ble halvert i 2020, men støtteordningene fra staten har heldigvis truffet oss veldig bra, sier Stenersen.
Nytt konsept
Da det verste sjokket hadde lagt seg, begynte Stenersen og styret å arbeide med utviklingstiltak for det ærverdige produksjonsselskapet. Nå skal de store konsertopplevelsene suppleres med produksjon av stadig flere digitale og hybride møter for næringslivet og offentlig sektor.
- Med alt vondt kommer det alltid noe positivt. I et rent kommersielt foretak som Audionor, er det begrenset hvor mye tid du kan bruke på prosjekter du ikke tjener penger på. Nå har vi fått mulighet til å utvikle et nytt konsept, hvor vi lager studio med flere kamera relativt enkelt. Vi kan på kort tid gjøre festsalen i Rødbanken til et studio, og produsere et digitalt møte som når ut til flere mennesker, sier Stenersen og legger til.
- Vi har vært gode på hybride konferanser lenge, men vi har gjerne leid inn bilde-biten fra andre. Nå har vi bygget opp kompetanse på dette internt. Det nytter ikke med utstyr, om vi ikke vet hvordan vi bruker det. Vi er blitt en mer komplett leverandør gjennom koronaen.
200 reisedøgn
Når Audionor er på jobb er det om regel store navn på plakaten. Gründerne bak selskapet startet med lydproduksjon i 1995 og blant de første oppdragene var å følge Bel Canto på deres Magic Box-turné i 1996/1997.
- Det var rock´n roll. De første årene arbeidet vi med Bel Canto, Jørn Hoel, Steinar Albrigtsen og Tre små Kinesere... Vi turnerte land og strand, og hadde 200 reisedøgn i året. I bilen hadde vi med oss alt vi trengte til konsertene. Det var en spennende tid, sier Stenersen.
De erfarne teknikerne satt også bak lydspakene da eks. president Bill Clinton møtte næringslivsfolk i Skarphallen i 2007.
- Vi arbeidet en hel uke for at han (Bill Clinton, red.anm) skulle snakke i en time.
Fra konsert til konferanse
For Audionor har koronapausen først og fremst handlet om å ta vare på de ansatte og den kompetansen de besitter. Flinke folk vokser ikke på trær, og kravet til kompetanse er økende. Mange av medarbeiderne har år med erfaring fra produksjon av store festivaler. I staben har de også medarbeidere med formell kompetanse innenfor elektrofaget.
Men for gutter som er vant med å jobbe med de store begivenhetene, kan lyd- og videoproduksjon på konferanser og møter være en overgang.
- Ja, det kan være krevende å holde gløden og motivasjonen i det du skal gjøre, når du blir satt til helt andre oppgaver enn den jobben du søkte på. Om du er vant til å kjøre produksjon på sletta i Bukta, med 5000 mennesker rundt deg, mens basstromma slår i magen... Det er annerledes å sitte i et stille studio og høre på noen som prater. Det er en omstilling, men det har vært spennende å få til denne endringen, sier Stenersen.
Frykter «back-clash»
Nå er han optimistisk, men samtidig spent på hvordan høsten og vinteren utvikler seg for kulturnæringen i Norge.
- Det blir spennende å se hvordan regjeringen velger å fase ut støtteordningene. Det vil kunne oppstå en «back-clash» om de skrur av for fort, men det er jo valgår. Partiene skal posisjonere seg over sommeren, og det er lagt noen føringer for en ny ordning som kommer. Vi har tro på at det går bra, sier Stenersen, og legger til.
- Men Pandemien er ikke over. Jeg håper vi er ferdig med meteren når vi kommer til jul. Det er den som ødelegger konsertopplevelsen. Når en ikke kan sitte ved siden av hverandre på benkene i kirka for å høre på Hekla Stålstrenga. Da går det ikke opp, verken økonomisk eller opplevelsesmessig.
Opplevelsesindustrien vil vokse
Når pandemien er et tilbakelagt kapittel, har han tro på en positiv utvikling for Tromsø som arena for møter og konferanser.
- Jeg tror opplevelsesindustrien i Tromsø vil vokse. Om fem år har vi fått 3.000-kapasitet i det nye hotellet på Vervet. Innen 10 år har vi et Tromsø Spektrum med kapasitet til 5.000. De store eventbyråene i Norge og Europa ønsker å gjøre ting i Tromsø, men de mangler et sted å være. Når Tromsø får lokalitetene, vil det komme større arrangement. Her kan du ta boblene på Fjellheisen og fortsette selskapet på hotellet noen minutter senere. Det er noe du ikke kan gjør så mange andre steder i verden, avslutter Stenersen.