• NFTR

Høringsinnspill: Kystsoneplan for Tromsøregionen

Det vises til brev fra Tromsø kommune med invitasjon til innspill til planforslag for Kystsoneplan for Tromsøregionen 2022- 2032. Næringsforeningen i Tromsøregionen (NFTR) vil med dette gi innspill på vegne av våre 650 medlemmer. NFTR har medlemmer i næringene som berøres av Kystsoneplanen som spesielt reiseliv, fiskeri og havbruk. Vi har gjennomført en rekke innspillsmøter med aktører fra kommunene Tromsø, Balsfjord og Karlsøy, samt hatt tett dialog med NHO Arktis og Sjømat Norge. Vi har særlig mottatt innspill fra havbruksnæringen og dette gjenspeiler seg derfor i vårt høringsinnspill.



Kystsoneplanen som verktøy for vekst og attraktivitet

Norge har en av de lengste kystlinjene i verden og er å anse som en supermakt innenfor havbruksnæringen. Gjennom generasjoner har kystlinjen vært vår livsnerve og skal fortsatt være det i tiden fremover. Vår oppgave er å forvalte denne på en god og bærekraftig måte, men ikke minst benytte vårt fortrinn til å produsere mat og opplevelser i verdensklasse. Norge har satt seg som mål om at havbruksnæringen skal femdobles frem mot 2030, og vi hører stadig om at maten i havet blir helt sentral i den globale matproduksjonen fremover. Kysten i nord har et enormt vekstpotensial sett opp mot andre regioner, og det blir helt avgjørende at myndighetene tilrettelegger for vekst i årene som kommer. Rulleringen av Kystsoneplanen må derfor ivareta nasjonale interesser sågar som lokale interesser.


Vi går inn i en tid hvor det grønne skiftet stadig blir viktigere, noe som krever at næringslivet omstiller og utvikler seg i denne retningen. Tromsø kommune søker om å bli en av EUs 100 klimanøytrale og smarte byer. Nordområdene har de beste forutsetningene for bærekraftig matproduksjon og tjenestetilbud. Det anses positivt at planforslaget er fremtidsrettet, samt har søkelys på bærekraft og tilrettelegging for innovasjon i næringsutvikling. Det må likevel poengteres at omstilling vil være omfattende, og krever tid og tilrettelegging. Derfor må planverket sette realistiske målsetninger heller enn krav som kan virke begrensende. Næringslivet må få rom til å bevege seg i en grønnere retning, samtidig som man evner å skape høyere aktivitet i regionen. På denne måten legger man til rette for en bærekraftig næringsutvikling, som ivaretar og balanserer alle bærekrafts pilarene om miljø, sosiokultur og økonomi.


Tromsøregionen opplever et stadig synkende befolkningstall, og det er et utstrakt behov for nye attraktive arbeidsplasser som tilrettelegger for flere innbyggere i kommunene. Det er bred politisk forankring bak målsetningen om «2000 nye private arbeidsplasser i Tromsøregionen», og det er essensielt at planverket gjenspeiler dette som hovedmål. Næringslivet har behov for en Kystsoneplan som skaper forutsigbarhet, samt legger til rette for vekst- og utviklingsmuligheter, nettopp for å evne å nå målsetningen om å skape nye og attraktive arbeidsplasser i regionen.

Arealavsetting

Kystsoneplan er et omfattende og svært viktig planverk for næringslivet og samfunnet for øvrig. Det er positivt at kommunene har allokert ressurser og kapasitet til for å rullere Kystsoneplan, og resultatet som foreligger viser ambisjoner om ytterligere vekst gjennom flere tilgjengelig-gjorte arealer. Vekst i næringslivet krever gunstige arealer til disposisjon, noe som vi mener kommer godt fram i planforslaget. Det vi derimot ikke ser kommer godt nok frem i planforslaget er hvilke vurderinger som er lagt til grunn for valg av arealer som skal tas med videre. Det er to ulike forhold som blir pekt på av våre medlemmer. Flere av arealforlagene fra havbruksnæringen er luket ut før konsekvensutredningen. Samtidig som det er foreslått 5 lokasjoner i Straumsbukta hvor prosjektleder antyder at det ikke bør være mer enn 2- 3 lokasjoner i endelig plan. Vi mener at det er et politisk valg å avgjøre hvilke lokasjoner som skal konsekvensutredes og tas med videre til endelig plan.


Regionen har et sterkt innovasjons- og forskningsmiljø som kan være avgjørende for å drive frem nye marine arter. Det er derfor et ønske at Tromsøregionen legger til rette for og avsetter areal til fremtidige næringer, og av den grunn bør også disse arealene innlemmes i Kystsoneplanen. I det videre arbeidet blir det viktig med åpne prosesser og god dialog med eksisterende næringsliv for å unngå konflikt mellom ulike etablerere.


NFTR anmoder om at målsetningen med å øke antall arbeidsplasser og framtidige lokale ringvirkninger tas hensyn til i den videre vurdering av endelig arealavsetting.


Reguleringsplankrav

For at Tromsøregionen skal evne å tiltrekke seg flere innbyggere forutsetter det tilrettelegging for vekst i privat næringsliv og sunn konkurranse mellom aktørene. Med reguleringsplankrav ytrer vi bekymring for at små- og mellomstore aktører ikke får en reell mulighet til å ta del i konkurransen. Krav om reguleringsplan for nye lokaliteter medfører økte kostnader for næringsaktører, samt økt ressursbruk for både næringsaktører og kommunene selv. Med foreliggende forslag vil næringsaktørene risikere å investere i påkrevd konsekvensutredning, hvor arealet etter endt regulering kan avsettes til en annen næringsaktør. Dermed vil den økonomiske risikoen i mange tilfeller oppleves for høy og dermed begrense ny aktivitet og etablering. Sett i et globalt perspektiv vil et slikt krav også være uheldig. Dersom næringsaktører opplever et fordyrende ledd for etablering i Norge, risikerer vi at aktørene heller søker utenlandsk etablering hvor kostnadene er lavere og fortjenesten høyere.


NFTR anmoder at kommunene fjerner kravet om reguleringsplan da det anses begrensende for ny aktivitet og etablering.

Teknologiutvikling og elektrifisering

NFTR stiller seg positiv til at Kystsoneplanen legger føringer for bærekraftig næringsutvikling, men planverket bør samtidig ikke legge detaljførende begrensninger. Det er viktig å påpeke at all næringsutvikling vil ha en viss form for påvirkning på miljøet. I et bærekraftperspektiv må planverket tilrettelegge for at næringslivet kan utvikle seg innenfor nåværende handlingsrom, og over tid kontinuerlig bevege seg i en grønnere retning. Vi står ovenfor et skifte hvor teknologi og elektrifisering er en sentral del av utviklingen, hvor vi trolig vil oppleve en radikal teknologisk endring i årene som kommer. Våre medlemsbedrifter ønsker å ta del i dette skiftet, men det forutsetter at en grønne drift er mulig å gjennomføre i praksis. I planforslaget er det eksempelvis avsatt noen lokasjoner som per nå ikke er mulig å elektrifisere.


NFTR anmoder kommunene til å ta næringsaktører på alvor, og i samarbeid med næringslivet utarbeide en gjennomførbar tidsplan for teknologiutvikling og elektrifisering.


Planperioden

NFTR viser til foreslått planperiode på ti år med mulighet for rullering innenfor angitte tidsramme. Næringslivet setter pris på forutsigbarhet og gitte rammer for å effektivisere sin drift. I dette tilfellet vil et tiårsperspektiv virke mot sin hensikt. Med høy grad av teknologi og nyvinninger innen næringsutvikling må et slikt planverk rulleres med større frekvens enn tiårs sykluser, for å unngå statisk arealdisponering og treghet i næringsutviklingen. Kommunene vil trolig oppleve en høyere andel dispensasjonssøknader, noe som vil være ressurskrevende for både kommunene og næringslivet. Samfunnet i sin helhet står ovenfor et omfattende skifte, hvor vi sannsynligvis vil oppleve en radikal innovasjon i kommende år. Næringslivet har behov for kontinuitet og en mer dynamisk tilnærming. Vi oppfordrer kommunene til å revurdere lengden på planperioden med bakgrunn i at utdaterte planverk vil bremse innovasjon og utvikling.

NFTR anmoder om at planperioden reduseres til 4 år som er i tråd med KDDs veileder for planlegging i sjø fra mai 2020.


Medvirkning

NFTR har invitert prosjektleder inn for å orientere om framdrift og planprosessen i våre fagråd og medlemsmøter. Som interesseorganisasjon for flere næringssektorer har vi hatt som mål å sikre gode rammebetingelser og vekstmuligheter for hele næringslivet i regionen. Vi opplever at denne rulleringsprosessen er bedre enn forrige, men fortsatt ønsker våre medlemmer større grad av inkludering når det gjelder samhandling og reell medvirkning.


NFTR anmoder om en mer inkluderende medvirkningsprosess i det videre arbeidet.


Vi viser for øvrig til NHO Arktis og Sjømat Norge sine innspill til planforslaget for Kystsoneplan 2022- 2032 der vi tilslutter oss deres budskap og viktige poenger. Vi anmoder om at våre innspill vurderes og ønsker god dialog i arbeidet med å skape større vekst og flere arbeidsplasser i Tromsøregionen.