Det er nå all grunn til å advare mot nye omkamper som vil hindre utvikling i byen.
I juni 2016 ble det første prinsippvedtaket om innføring av bompenger fattet i kommunestyret. Både i for- og etterkant av dette vedtaket ble det holdt dialogmøter med både næringsliv og befolkningen for øvrig. I tillegg er det gjennomført undersøkelser og innspillsmøter for å få klarhet i holdninger til, og konsekvenser av innføring av bompenger i Tromsø. Den senere tids debatter i aviser og sosiale medier kan imidlertid tyde på at en del politikere har sovet i timen, og nå rigger til omkamp. Det er lovlig sent, og noe vi definitivt ikke trenger.
Gjennom to undersøkelser de to siste årene, har vel 80 % av regionens næringsliv gitt sin tilslutning til innføring av bompenger- ikke fordi de er spesielt glad i bompenger, men fordi næringslivet ser at dette er den mest realistiske måten å få til svært nødvendige infrastrukturinvesteringer på. Næringslivet møter daglig store utfordringer i Breivika (og nordover langs Tromsøyas nordøstlige side), langs Stakkevollveien, på Langnes og Kvaløya, samt i Tromsø sentrum. Det koster næringslivet betydelige beløp årlig å stampe i kø eller pga. forsinkelser. Redusert biltrafikk, bedre infrastruktur og bedre tilrettelegging for bruk av sykkel og kollektiv, vil bedre denne situasjonen betydelig. Praksisen med lokal medfinansiering, bompenger og bymiljøavtaler har ligget fast en god stund, og lokal medfinansiering er en forutsetning for å få til større, nødvendig, infrastrukturløft.
Hvis en ønsker å debattere noe politisk, foreslår Næringsforeningen at en heller avklarer de forholdene som er viktig for å skape næringsutvikling og arbeidsplasser. Gjennom våre fagråd, har våre medlemmer fremmet følgende forhold som viktig mht. innføring av bompenger:
De anbudene som legges ut må ha gode tidshorisonter og forutsigbarhet slik at også lokale og regionale næringsaktører har forutsetninger for å delta i konkurransen om oppdragene.
Det må finnes løsninger for næringstrafikken, samt løsninger for de trafikkpunkter med mest kork. Det er viktig å få til en god vareflyt, som ikke hemmer befraktere eller vareeiere.
Samtidig er det viktig at næringslivet får en kostnadsmessig forutsigbarhet, og vi mener at en fast årsavgift for næringsrelatert trafikk kan være en god løsning for å oppnå dette.
Næringsforeningen er opptatt av å finne en bomløsning som i minst mulig grad virker konkurransevridende for enkelte handelsområder.
Næringsforeningen mener også at det er viktig at miljøbiler får gode bompengerabatter.
Det er også viktig med en rask innføring av Park and Ride, på Kvaløya og i Tromsdalen, og med kollektivtilbud som både er bedre, og strekker seg lengre ut en dagens bybusstilbud.
En knutepunktsstrategi er også viktig mht. byutvikling, transport / logistikk og prioritering av boligbygging.
Næringsforeningens medlemmer er også svært opptatt av administrasjonskostnadene for bompengeordningen. I likhet med en del andre er det en frykt for at disse kostnadene skal spise opp de inntektene som skal brukes til infrastrukturformål. Foreningen foreslår at en går i dialog med den regionale IT-næringen, for å se på andre, billigere og enklere løsninger for innkrevingen av avgiftene.
Næringslivet ønsker også konkrete planer for hva som skal utbygges, hva disse utbyggingsprosjektene skal koste, samt en tidsplan for utbyggingene.
Derfor, og hvis en ønsker å løse de virkelige utfordringene for næringslivet, foreslår vi at politikerne tar tak i listen over. En omkamp om en allerede vedtatt bompengeinnføring, setter oss bare flere år tilbake, og en ny omkamp er det siste Tromsø trenger.