• NFTR

Hvordan jobber nordnorske bedrifter med bærekraft?

Sammen med PwC har vi kartlagt hvordan selskaper i Nord-Norge jobber med bærekraft og grønn omstilling. Noen av hovedfunnene tilsier at næringslivet har igangsatt bærekraftsarbeidet gjennom strategier og systematisk arbeid. Samtidig viser funnene at få rapporterer på bærekraft og at mange mangler kjennskap til hvilke krav som vil stilles i tiden fremover. Rapporten er basert på respons fra totalt 626 selskaper rundt om i landet, noe som gir godt grunnlag for regionale sammenligninger.



For å lykkes med bærekraftsarbeidet må arbeidet forankres strategisk i virksomheten. Nordnorske bedrifter er på god vei ettersom 73 prosent av bedriftene svarer at de jobber strategisk med bærekraft, også når det kommer til eierstyring og selskapsledelse.


Samtidig svarer kun 39 prosent av bedriftene at de rapporterer eksplisitt på bærekraft. Her foreligger et stort forbedringspotensial for bedrifter i nord som ligger bak andre regioner.

Av de som rapporterer er det bare halvparten som tar i bruk foreliggende verktøy for måling av effekt. Dette kan være en indikasjon på at rapportering er vanskelig for mange selskap. En av årsakene til dette kan være mangel på tallfestede parameter for hvordan vi jobber med bærekraft.


Prioriterte bærekraftsmål De nordnorske selskapene virker imidlertid å ha satt bærekraftsmålene på dagsorden, ettersom over halvparten av bedrifter har gjort en aktiv prioritering av bærekraftsmålene og evaluert hvilke av disse som er viktigst for selskapet. De fleste har prioritert det som ligger oss nærmest som ansvarlig forbruk og produksjon, bærekraftige byer og samfunn, samt å stoppe klimaendringer. Nederst har bedriftene rangert fred og rettferdighet, samt å utrydde fattigdom. En mulig forklaring på dette kan være at de sistnevnte er fjern for mange i Norge, ettersom de fleste i landet ikke har slike bekymringer i hverdagen.


Hvem har ansvaret? Tilbakemelding om hvem bedriften mener har ansvar for bærekraft i bedriften er delt. Hvor 64 prosent mener at styret har det overordnede ansvaret, mens 52 prosent svarer at det er en eller flere i ledergruppen som har det operative ansvaret. En liten andel bedrifter har en egen dedikert ansatt som jobber med bærekraft, og her ser man ikke noen forskjell mellom Nord-Norge og resten av landet.


Positive effekter og utfordringer Næringslivet trekker frem forbedret omdømme og økt innovasjon som positive effekter av bærekraftsarbeid. Dette både i dag, men også om fem år. Bedriftene forteller at de største utfordringene er at kundene ikke etterspør selskapets innsats innen bærekraft eller opplever det som selskapets komparative fortrinn, sett i sammenheng med innsatsen det krever. Samtidig er det vanskelig å finne frem til hensiktsmessige konsumprisindekser og å faktisk måle markedseffekten av bærekraft.


Manglende forståelse for EU-taksonomien EU taksonomien er et klassifiseringssystem som vil definere hva som er bærekraftige økonomiske aktiviteter og vil bli den første rettslige standarden som kan definere miljømessig bærekraft.


Få selskap har god kontroll på hva EU-taksonomien er og hva den innebærer. Halvdelen av respondentene har ikke hørt om hva taksonomien innebærer og stiller seg samtidig kritisk til at den vil påvirke bedriften på priser og tilgang på kapital.

Med lav kjennskap til EU-taksonomien er det ikke overraskende at under 5 prosent av selskapene har kartlagt hvordan EU-taksonomien vil påvirke dem, og kan dermed svare på om deres aktiviteter kan defineres som bærekraftige eller ikke. Her henger Nord-Norge etter landet for øvrig, hvor 29 prosent svarer at de ikke har hørt om EU-taksonomien.


Mer informasjon om rapporten

Bedriftene er engasjert i bærekraft, men syntes å stoppe opp der det dukker opp manglende kunnskap om hvordan bærekraft egentlig forankres, måles og rapporteres. Følg lenken nedenfor for å laste ned hele rapporten.


Bærekraftsundersøkelse Nord-Norge
.pdf
Download PDF • 7.15MB