Næringsarena Nord som representerer om lag 3.500 bedrifter i hele Nord-Norge, mener at en regelstyrt insentivordning for filmbransjen må inn i det reviderte statsbudsjettet for 2023.
Nord-Norge med Svalbard er en attraktiv region for internasjonale filminnspillinger. Vi har et rikt mangfold av folk, kulturer og natur, og vi kan by på spektakulære, arktiske lokasjoner og aktuelle tema for et bredt spekter av film- og TV-produksjoner. Vi har godt utbygd infrastruktur, noe som er unikt på tilsvarende breddegrader i verden ellers. En kvalitetsbevisst nordnorsk reiselivsnæring tilbyr godt vertskap, gode hoteller og særegne, nordlige opplevelser, innen både mat, natur og kultur. Også andre næringer er internasjonalt framoverlente i nord, ikke minst innen teknologi og forskningsmiljøer, blant annet knyttet til UiT Norges Arktiske Universitet og Nord Universitet. Her fins m.a.o. mange viktige framtidige samarbeidspartnere for filmbransjen i regionen. Den nordnorske filmbransjen har allerede en rekke dyktige produsenter og filmarbeidere som jobber med internasjonale samproduksjoner. Flere store film- og TV-produksjoner til nord vil gi ytterligere vekst og utvikling for filmbransjen i vår region.
En oppgradering av dagens begrensede insentivordning for film- og serieproduksjoner til en regelstyrt, forutsigbar refusjonsordning uten tilsagnsramme vil skape god samfunnsøkonomi, god distriktspolitikk og styrke Norges utenriksbalanse. Derfor må en slik oppgradering nå akselereres og legges inn i det reviderte statsbudsjettet for 2023.
En ringvirkningsanalyse utført av Thema Consulting Group for Norsk Industri i 2022 viser at produksjoner gjennomført i Norge som har fått benytte den nåværende insentivordningen, gir en provenyvirkning for offentlig forvaltning på 1,90 kroner per krone utbetalt i refusjon. Insentivordningen er dermed allerede lønnsom for AS Norge.
Med dokumentert samfunnsøkonomisk nytte og distriktsorientert innretning (de fleste filmproduksjoner spilles inn i distrikts-Norge), er ordningen viktig for å opprettholde verdiskaping i ei tid med mer usikker verdensøkonomi. Det eksisterende kunnskapsgrunnlaget er godt nok for å implementere insentivordningen i det reviderte 2023-budsjettet. Å vente på leveranse av den pågående evalueringen (den fjerde på fem år) som tidligst er klar i slutten av februar 2023, vil oppleves som trenering av en viktig sak for filmbransjen og det næringslivet som leverer tjenester til denne.
Hva er en regelstyrt insentivordning, og hvorfor er det viktig?
Dagens insentivordning gir ved godkjent søknad en refusjonsramme til store film- og serieproduksjoner som med internasjonal finansiering produseres helt eller delvis i Norge. Det norske selskapet som gjennomfører produksjonen, kan få refundert inntil 25 % av godkjente kostnader investert i Norge etter fremlagt revidert regnskap.
Insentivordningen for film og serieproduksjon i Norge (fra 2016) har vist god måloppnåelse på flere områder, men begrenses av sin tungvinte innretning (kun én årlig søknadsfrist) og liten budsjettramme. Den har blitt ytterligere redusert de siste par årene. Dette gjør den norske filminsentivordningen uforutsigbar og dermed svært lite konkurransedyktig i det internasjonale markedet. Det reflekteres i en reduksjon i søknader i 2022: For 2023 er det kun 7 prosjekter som har søkt – det laveste antall søkere til insentivordningen de siste fem årene.
I 2021 kom det prosjektsøknader til filminsentivordningen som med internasjonal kapital ville sikret en omsetning i Norge på over 1,7 milliarder kroner - i filmbransje, service- og leverandørnæringer, nasjonalt og regionalt. Men den begrensede tilsagnsrammen på 100 millioner aktualiserte kun en omsetning på inntil 400 millioner. Altså 1,338 milliarder mindre omsetning i norsk næringsliv enn det som var mulig. Med 25% refusjon (335 MNOK) kunne denne summen også bidratt til mer enn 600 MNOK i direkte og indirekte inntekter til offentlig forvaltning, ifølge utregningene fra tidligere nevnte rapport fra Thema Consulting Group.
Dersom hele potensialet for verdiskaping skal kunne utnyttes, må dagens rammebegrensede filminsentivordning erstattes av en regelstyrt, forutsigbar ordning: Alle produksjoner som oppfyller et sett med klare, objektive kriterier, får refundert 25% av godkjente kostnader i Norge. Når dagens forskning viser en såpass positiv samfunnsøkonomisk effekt, bør en slik åpen budsjettpost ønskes velkommen.
Mer konkurransekraft
En regelstyrt filminsentivordning vil også styrke Norge i den internasjonale konkurransen om filmproduksjoner og eksportinntekter. Her konkurrerer Norge mot land som Island, Irland, Canada og New Zealand. De har alle etablert regelstyrte insentivordninger uten tilsagnsramme, for å trekke til seg filmproduksjoner og de enorme investeringene disse representerer. Det fins over 100 insentivordninger over hele verden.
Vi ser nå at andre land styrker sine filminsentivordninger betraktelig. Vi er bekymret for at Norge - og Nord-Norge - vil miste viktige muligheter og sårt tiltrengte investeringer, som i stor grad kan skape ringvirkninger i bygd og by og styrke både filmbransjen, reiselivet og tilknyttede næringer. En regelstyrt, forutsigbar og dermed konkurransedyktig norsk filminsentivordning vil bidra til økt internasjonal oppmerksomhet mot hele Norge og økt næringsaktivitet i alle regioner.
Arbeidet må akselereres
Næringsarena Nord støtter Nordnorsk Filmkommisjon og de andre filmkommisjonene i Norge sin anbefaling om å etablere en regelstyrt refusjonsordning på 25 prosent. Samfunnsøkonomien tilsier at implementeringen av ordningen må akselereres og legges inn i det reviderte statsbudsjettet for 2023. Dette vil:
● Bidra til mer filmproduksjon i Norge, særlig i regionene.
● Skape arbeidsplasser i hele landet gjennom å gi økt sysselsetting, kompetanse og profesjonalisering i norsk filmbransje og betydelige ringvirkninger i andre næringer.
● Gi gode ringvirkninger for reiseliv og Norge som merkevare.
● Stimulere innovasjon og investeringsvilje i norsk leverandørindustri, i en tid der filmbransjen går gjennom en rask teknologisk utvikling.
Næringsarena Nord
Alta Næringsforening, Bodø Næringsforum, Brønnøy Næringsforum, Fauske Næringsforum, Hammerfest Næringsforening, Harstadregionen Næringsforening, Lofoten Næringsforum, Narvikregionen Næringsforening, Næringsforeningen i Finnsnesregionen, Næringsforeningen i Tromsøregionen, Mosjøen Næringsforening, Ranaregionen Næringsforening.