De siste to ukene har vi i Næringsforeningen vært i kontakt med mange av våre medlemmer for å kartlegge konsekvensene av koronapandemien samt undersøke hva næringslivet trenger for å holde hodet over vann. Vi har fått innspill på mange tiltak som er relevante for ulike bransjer. Noen av disse tiltakene haster det med å igangsette, andre må klargjøres for igangsetting hvis eller når situasjonen utvikler seg. Vi jobber aktivt med å videreformidle hele næringslivets behov til offentlige instanser og på tirsdag presenterte vi næringslivets innspill til Høyres stortings- og fylkestingsrepresentanter.
I løpet av to uker har koronapandemien medført katastrofale konsekvenser for noen bedrifter, og alvorlige konsekvenser for andre. Noen er enda ikke berørt, men ser at situasjonen kan endre seg om kort tid. Mange bedrifter har over natten måttet stanse drift i forsøk på å redusere smittefaren, mens andre har fått revet bort sitt markedsgrunnlag. Bedriftene i Tromsøregionen melder om endrede forbruksvaner, leveranser som stopper opp og oppdrag som utsettes eller kanselleres. Næringslivet preges av en usikker fremtid. Vi vet ikke hvor lenge pandemien med sine konsekvenser vil vedvare, men det vi vet er at flere små og store bedrifter vil kunne overleve så lenge myndighetene iverksetter de rette tiltakene.
Dette er noen av innspillene næringslivet i Tromsøregionen gir oss om tiltak de trenger for å holde hodet over vann:
Hold trykket oppe
Næringslivet er helt avhengig av at kommunen, fylket og staten gjennomfører og fremskynder nye og planlagte prosjekter, samt ser på nye investeringer snarlig. Mange bygg står tomme, samtidig som det er lav aktivitet på veiene. Vedlikehold av eksempelvis skoler, kommunale veier samt vann og avløp bør igangsettes nå.
Kan denne krisen være veien til en større digitalisering av samfunnet? Kommunen bør nå ta posisjon til å lede denne utviklingen. Ved å starte opp større digitaliseringsprosjekter vil myndighetene øke tryggheten for arbeidsplasser innen konsulentbransjen og vil kunne tilby innbyggere bedre digitale tjenester. Å investere i nye teknologiløsninger for at ansatte kan jobbe eksternt er spesielt viktig nå som mange tar sin del av dugnaden ved å jobbe hjemmefra. Eksperter innenfor IT-bransjen advarer om aktører som vil forsøke å utnytte dårligere sikkerhetsmekanismer. Myndighetene bør igangsette prosjekter med fokus på cybersikkerhet og stabilitet, samt gi tilskudd til bedrifter for å gjøre det samme. Tiden er kanskje også inne for igangsettelse av prosjekter for økt strømkapasitet og infrastruktur for bredbånd i en del områder. Kommunale og andre offentlige innkjøp generelt bør også eskaleres og iverksettes så snart situasjonen bedres.
Dette er en usikker og krevende tid for mange, også for myndighetene. Tiltak nevnt ovenfor vil igangsette umiddelbar aktivitet og holde mange bedrifter i livet til situasjonen stabiliseres igjen. Det er helt avgjørende at planlagte tiltak og aktiviteter ikke stopper opp som følge av usikkerhet og byråkratiske prosedyrer. Kommuneplaner, handlingsplaner og reguleringer må gjennomføres uten store forsinkelser, da dette forplanter seg. Fremover er det avgjørende at kommunen og fylket har nok hender og hoder til å tilby næringslivet forutsigbarhet og hurtig saksgang. Innleie av private aktører for økt kapasitet bør vurderes. Der finansieringen av prosjekter i offentlig sektor ikke er på plass enda, bør regjeringen prioritere ferske penger til disse.
Reduksjon av faste utgifter og bærekraftige støtteordninger
Store deler av næringslivet i Tromsøregionen er nå i en unntakstilstand som ingen så for seg for kun to uker siden. For mange er det avgjørende at offentlig sektor benytter seg av muligheten til å gi næringsdrivende lettelser i eksempelvis eiendomsskatten, havneleie og andre kommunale avgifter.
Det er mange som bidrar i det som virker som den største dugnaden Norge har hatt i fredstid. Mange bedrifter har blitt pålagt stenging og andre har sett seg nødt til å stenge grunnet situasjonen. Flere gårdseiere har vært svært fleksible ovenfor sine leietakere, men dette er kun en midlertidig løsning. Problemstillingene forplanter seg og skaper over tid utfordringer for større deler av verdikjeden. Det offentlige må snarlig se på tilskuddsordninger som letter sterkt berørte næringers faste utgifter.
Tromsøregionen består i stor grad av små og mellomstore bedrifter, bistanden må tilpasses disse. Næringer innenfor eksempelvis varehandel og service, kultur, underholdning og fritid, overnatting, servering og transport er i store deler redusert eller helt ute av drift. Bedriftene har nå lav eller ingen inntekt, og dermed vil skattereduksjoner og låneordninger ha mindre betydning. Spesielt når lån ikke vil kunne betjenes i ettertid. Næringsforeningen har oppfordret myndighetene til å innføre tilskuddstiltak – liknende dansk modell - som dekker bedriftenes faste kostnader som strøm, husleie og leasingutgifter. Reiselivsbedrifter, spesielt med dyr, har også et behov for slike støtteordninger. Skal Tromsøregionen fortsatt ha et bredt næringsliv bestående av små og mellomstore bedrifter i fremtiden, er det avgjørende at kompensasjonstiltaket iverksettes umiddelbart.
Taxinæringen gir også tilbakemeldinger om en utfordrende tid. Et viktig inntektsgrunnlag er blant annet syke- og skole transport. Næringen trenger særlig at myndighetene reduserer løyveavgifter for drosjesjåfører i denne perioden.
Nå og på sikt vil koronapandemien utfordre bedrifters nåværende drift og tvinge frem omstillinger. Det må planlegges og igangsettes ordninger for midler til omstilling av bedrifter under og etter pandemien.
Utfordrende karanteordninger
Mange bedrifter er avhengig av personell og kompetanse i andre deler av landet, eller benytter seg av utenlandsk arbeidskraft med skiftordninger. Andre bedrifter innehar spesialkompetanse og har kundene sine utenfor regionen. Strenge karanteneordninger byr på driftsutfordringer for flere bedrifter, og er i ytterste konsekvens årsak til driftsstans. Dette gjelder spesielt sjøfart, industri samt bygg og anlegg. Det er behov for unntaksordninger, som samtidig ivaretar helseperspektiver.
Dele opp offentlige anbud
Nå er tiden for å tilrettelegge anbudsordninger slik at lokale, regionale og nasjonale aktører kan besvare disse. Større anbud fra både kommune, fylke og stat bør deles opp i mindre omfang slik at lokale og regionale aktørene kan være med i anbudsrunder alene eller i samarbeid med hverandre.
Midlertidig lønnstilskudd istedenfor permittering
Våre samtaler med arbeidsgivere viser at flere har med tungt hjerte permittert eller vil måtte permittere sine arbeidstakere dersom situasjonen vedvarer. Vi har større arbeidsledighet enn på lenge, og mange bedrifter bekymrer seg for å miste nøkkelpersonell i permitteringsperioden. Det er i en del tilfeller behov for alternativer til permittering. Myndighetene bør se på muligheten til å utvide tiltaket om midlertidig lønnstilskudd til å kunne tas i bruk av bedrifter som kan ha arbeidstakere i arbeid under koronapandemien.
Vi fortsetter å jobbe for næringslivets behov
Vårt lokale næringsliv møter konsekvensene på ulikt tidspunkt, omfang og måte. Fremover vil vi fortsette med å ringe våre medlemmer og gjennomføre undersøkelser for å kunne tale næringslivets sak. Førstkommende fredag inviterer Næringsforeningen i Tromsøregionen sammen med ordfører, Gunnar Wilhemsen og varaordfører Marlene Bråthen til et innspillmøte, der våre medlemsbedrifter vil kunne løfte og klargjøre sine behov til politikere og kommuneadministrasjonen. Vi håper å se deg der, ellers hører vi gjerne fra deg på telefon eller mail.
Og ja, det er kostbart å holde næringslivet i gang, men når krisen ender må vi ha arbeidsplasser å gå tilbake til.