top of page
  • Writer's pictureNFTR

Tromsø Skipsverft: - Vi er rigget for vekst

Etter en omfattende flytteprosess er Tromsø Skipsverft godt etablert på Skattøra. Nå er målet flere oppdrag og 120 ansatte på den tradisjonsrike industribedriften i Tromsø.

Daniel Nyhagen har vært ansatt i Tromsø Skipsverft siden mars 2018. Nå skal han realisere vekstpotensialet til det nye verftet på Skattøra. Foto: Geir Håvard Hanssen, Ledelse i Nord.

Nytt og moderne

Fra kontoret har Nyhagen god utsikt til en ferge, flere fiskebåter og en fôrflåte som er inne til reparasjon og vedlikehold. Ved kai ligger to moderniserte flytedokker, og på land ruver det nye maskinverkstedet vegg i vegg med det nyoppførte administrasjonsbygget. Etter flere år på flyttefot, er det godt å endelig være på plass i nye, moderne lokaler på Skattøra.


- De siste par årene har vært en stor flyttesjau. I denne perioden har vi hatt midlertidig drift og ikke kunnet vise oss fra vår beste side. Nå er vi ferdig flyttet. Vi har bygd verksted, garderobe, kantine, kontor og kai. Vi har også fått på plass to flytedokker som representerer en betydelig kapasitet i nordnorsk sammenheng. Om du skal ha lignende fasiliteter må du nordover til KIMEK, eller sørover til Harstad eller Svolvær, sier Nyhagen fornøyd.


Tromsø Skipsverft har to flytedokker på henholdsvis 70 og 130 meter. Her ligger fergen Stallovare i den minste ståldokken for å bytte bunnplater i skroget. Foto: Geir Håvard Hanssen, Ledelse i Nord.

Vokser på frakt og havbruk

Historien til skipsverftet i Tromsø går helt tilbake til 1848. Da samlet 10 redere og handelsmenn seg for å etablere et skipsverft som kunne bygge fartøy, og betjene fiskeflåten og handelsflåten som ofte besøkte Tromsø. Skipsverftet ble anlagt i nordbyen, og hadde sin virksomhet der helt frem til 2018.


I dag har Tromsø Skipsverft fiskerinæringen og fergerederiene som sine største kunder, men de siste årene har oppdrag for havbruk og fraktnæringen bidratt til en stadig større andel av omsetningen.


- Havbruksnæringen har en stor flåte, med mange båter og fôrflåter som krever jevnlig vedlikehold. Vi har også fått flere fraktebåter som kunder. Det er båter fra alle selskapene som går langs leia her. De siste årene er det særlig innenfor havbruk og frakt at vi har vokst, sier Nyhagen.


Godt med arbeid

De norske skipsverftene deles gjerne i to kategorier; verft som driver med nybygg og verft som tilbyr reparasjon og ombygging av fartøy. Mens verft som driver med nybygg har opplevd markedsutfordringer, har reparasjonsverftene jevnt over hatt gode tider de siste årene.


- De nordnorske verftene reparerer og modifiserer båter. Det er ingen av oss som sliter. Tvert imot. Alle reparasjons verftene har bra med arbeid, er mitt inntrykk, sier Nyhagen.


Havbruksnæringen står for en økende del av omsetningen til Tromsø Skipsverft. Her er en av fôrflåtene til Norway Royal Salmon inne til vedlikehold. Foto: Geir Håvard Hanssen, Ledelse i Nord.

Midt i smørøyet

For Tromsø Skipsverft er lokaliseringen på Tromsøya en klar fordel, når kundene er båter som stadig går forbi, på vei nordover og sørover langs leia.


- Geografisk ligger vi kjempesentralt til i forhold til kundene våre. Det flyter mange båter forbi Tromsø i løpet av et år. Den gode logistikken i Tromsø er også en fordel. Her har vi mange av de leverandørene vi trenger rundt oss. Og om vi mangler noe, er det enkelt å hente deler og fagspesialister hit. Beliggenheten er midt i smørøyet, sier Nyhagen.


Variert arbeidsplass

Oppdragene Tromsø Skipsverft utfører strekker seg fra enkelt vedlikehold til større ombygginger – arbeid som ofte krever løsninger spesialtilpasset det enkelte fartøy.


- Skipsverftet er en ekstremt variert arbeidsplass. Båtene er ulike, og de har ulike utfordringer. Det er nesten ikke en oppgave som er lik. Det meste vi gjør er skreddersøm. Det er aldri en kjedelig dag her.

Tromsø Skipsverft driver med vedlikehold og ombygging av båter. Her får direktør Trude Nilsen i Næringsforeningen en innføring i sveising av bunnplater på bilfergen Stallovare.

Rekruerer fagarbeidere

Nyhagen opplever at skipsverftet er en attraktiv arbeidsplass for fagarbeidere. De arbeider likevel fortløpende med å rekruttere fagfolk som kan bidra til å ta skipsverftet et steg videre.


- I øyeblikket mangler vi motormekanikere og industrirørleggere, begge deler er mangelvare. Ellers har vi klart å rekruttere rimelig greit. Nylig kom det en 13-åring innom og spurte om sommerjobb. Det er artig at vi er attraktive også blant de yngste, sier Nyhagen og legger til.


- Vi har ikke tatt inn lærlinger i flytteperioden, det hadde ikke vært rettferdig for noen. Nå begynner vi å ta inn lærlinger igjen. Vi har fått ganske mange søknader og jeg tror vi er en attraktiv arbeidsplass med nye fasiliteter og spennende oppgaver. Vi tok inn tre lærlinger i 2020 og fyller på med to i år. Til høsten begynner det en jente på maskinverkstedet. Det synes vi er hyggelig.

Internasjonalt mannskap

De drøyt 70 medarbeiderne på skipsverftet kommer fra Norge, Russland, Kroatia, Romania og Polen. Å ha en internasjonal «besetning» er en fordel i møte med de utenlandske kundene.

- Vi bør ansette flere nordmenn, men jeg tror samtidig vi er avhengig av å ha en god miks. Det er en stor fordel å kunne sende ombord russiske arbeidere på de russiske fartøyene. Vi har avtaleverk på russisk og vi sender til og med regning på russisk, sier Nyhagen.


Det nye verkstedet til Tromsø skipsverft er topp moderne. Innredningen av bygget har arbeiderne selv vært med på å bestemme. På bildet: Motormekaniker Wieslaw Ciesielski. Foto: Geir Håvard Hanssen, Ledelse i Nord.

Forventer økt omsetning

Nå starter arbeidet med å hente ut effektene av de investeringene selskapet har gjort på Skattøra.


- Ja, vi må forvente både økt omsetning og lønnsomhet når vi nå er på plass her på nordøya. Vi har på ingen måte klart å generere den omsetningen vi nå er rigget for under flytteprosessen. Fremover må vi ta flere av de store ombyggingene. Vi må også ta flere klassinger og fortsette å serve havbruk på en god måte. Vi er rigget for å være 120 medarbeidere, sier Nyhagen.


Ytterligere vekstmuligheter

Nærheten til Russland gir også ytterligere vekstmuligheter.

- Ja, vi bør også ta en større del av det russiske markedet. Der er det et stort potensial. Russerne er mye på Vestlandet og hos Kimek i Kirkenes. Hos oss har det russiske markedet stått for 20 prosent av omsetningen. I fjor utgjorde de kun 1,5 prosent. Det har vært vanskelig å erstatte 20 prosent av omsetningen under pandemien, men vi har nesten klart å tette dette gapet. Nå kan Russland gi oss et betydelig løft. Vi er rigget for vekst, avslutter Nyhagen.

Comentários


bottom of page