• NFTR

Suksess med polarsalat på Reinøya

Siden midten av 90-tallet har det vært salatproduksjon på Reinøya. Nå er etterspørselen etter den populære polarsalaten så stor, at daglig leder Jan Helge Mæle vurderer å utvide anlegget på Reinskar.

Jan Helge Mæle i Reinskar gartneri produserer årlig 400.000 polarsalater i gartneriene på Reinskar og i Finnkroken. Nå er etterspørselen så stor at han vurderer utbygging av anlegget på Reinskar. Foto: Geir Håvard Hanssen, Ledelse i Nord.

Vårsola henger lavt over Langsundet. Den gir varme til 5.000 salatplanter, som på seks uker forvandles fra et lite frø til en sprø, spenstig og smakfull polarsalat.


Den årlige produksjonen på 400.000 salater fra Reinskar Gartneri går utelukkende til Olav Aakre AS, som distribuerer til storhusholdninger og Norgesgruppens butikker i Troms og Finnmark. Nå har salatspisende nordlendinger lyst på mer salat enn gartneriet på Reinøya er i stand til å levere.


- Salatmarkedet har gått jevnt oppover de siste årene, smiler daglig leder Jan Helge Mæle fornøyd mellom salatplantene inne i det 600 m2 store gartneriet.


- Det er faktisk litt underdekning på salat i vårt marked. Olav Aakre AS må importere salat fra Trøndelag for å dekke etterspørselen nordpå, sier Mæle.


Oppal og produksjon

Vekstperioden til polarsalaten består av tre uker i oppal. Da blir salatfrøet sådd, og etter hvert spirer det en grønn liten plante som vokser raskt. Deretter følger tre uker i produksjon, hvor den vannes, gjødsles og vokser til en sprø og saftig salat.


- I produksjonsfasen flytter vi salaten over på nye bord med kontinuerlig vanntilførsel. Det egner seg ikke for salat å veksle mellom tørr og våt jord. De vil ha vann konstant, sier Mæle.


Polarsalat

Historien til polarsalaten startet i Finnkroken på 90-tallet. Den gang var det Mæles svigerfar Arne-Bjørn Lockertsen som gikk i gang med salatproduksjon under navnet Reinøy Gartneri. I 2004 flyttet Jan Helge og kona Rannveig til Reinøy og startet opp Reinskar Gartneri. Etter hvert overtok de også driften av Reinøy Gartneri. Nå produseres det salat i drivhusene i Finnkroken og på Reinskar, under merkenavnet polarsalat.


- Olav Aakre står bak navnet. Han kjørte en navnekonkurranse blant kundene i 2006. Navnet på denne salattypen er egentlig vestfoldsalat, men den selges som crispisalat i butikker over hele landet, sier Mæle.


Lokalmat fra regionen

Han tror mange velger polarsalaten fordi den er kortreist og lokalt produsert.


- Det er vanskelig å si hva merkenavnet har betydd for den utviklingen vi har hatt. Men det har nok gjort oss mer synlig i lokalmarkedet. At polarsalaten er lokalmat fra regionen her er viktig for mange kunder, sier Mæle.


Sprø, spenstig og smakfull

For noen år siden hadde rapidsalaten en betydelig markedsandel i Norge. Nå er det vestfoldsalaten som dominerer salatmarkedet fra sør til nord. Kundene ønsker en frisk salat som beholder spenstigheten, selv etter mange dager i kjøleskapet.


- Jeg har skrevet på etiketten at polarsalaten er sprø, spenstig og smakfull. Det tror jeg stemmer bra. Det er mange som liker den friske konsistensen til denne salattypen.


På seks uker vokser polarsalaten fra et lite frø til en fullvoksen salat. Mange forbrukere i nord setter pris på den sprø, spenstige og smakfulle salaten fra Reinøya. Foto: Geir Håvard Hanssen, Ledelse i Nord.

Luftfuktighet

Hemmeligheten bak en god salat er enkel, men likevel vanskelig. Nøkkelen er rikelig med lys og næring, men også riktig luftfuktighet.


- Salaten krever ikke så mye. Den må ha lys, varme og litt næring for å trives. Vi har lufting i taket på de varme dagene. Da må vi slippe inn litt av den friske sjøluften for å holde riktig temperatur i drivhuset, sier Mæle og legger til.


- I tillegg er luftfuktigheten viktig. Vi har mange planter og de avgir alle litt vanndamp. Det øker luftfuktigheten i drivhuset. Vi skulle gjerne hatt en luftavfukter. Det vill gjort det enklere å holde riktig luftfuktighet i drivhuset. Vi prøver å ligge på rundt 75 prosent.


Frisk sjøluft

Selv har Mæle vokst opp med matproduksjon på et gårdsbruk på Aure på Nordmøre. Der var det kyr og melkeproduksjon som sysselsatte familien. Da han traff kona Ranveig valgte de etter hvert å flytte til hennes hjemplass i Finnkroken.


- Det er tilfeldig at drivhusene ligger på Reinøya. Det skyldes at svigerfar valgte å starte opp her. Vi påvirkes nok litt av omgivelsene her ute ved kysten, men om det har innvirkning på salaten er det vanskelig å si noe om. Vinteren er mørk, men om sommeren får plantene lys døgnet rundt. I tillegg får vi den friske sjøluften inn i drivhuset når vi ligger så nær havet, sier Mæle.


Dårlig vei en utfordring

Den største utfordringen han kjenner på når det gjelder lokaliseringen på Reinøya er veien. I vårløsningen i år tok vannet deler av veibanen. Det gjorde det vanskelig å få til effektiv transport av salat mellom gartneriene og inn til Olav Aakre AS i Tromsø.


- Vi lever midt oppi den dårlige veien. Det tok litt på i vår. Vi brukte tre ganger så lang tid mellom gartneriet i Finnkroken og her på Reinskar. I tillegg er ikke veien på Ringvassøya særlig god den heller. Dårlige asfaltveier er nesten verre enn grus. Der kan du knuse bilen om du er uheldig. Du må være veldig på vakt når du kjører. Du kan ikke sitte og se på den fine naturen vi har her ute, sier Mæle.


Venter på tunell

Da eldste jenta begynte på skolen valgte familien skolegang på Hansnes, siden tunellen til Reinøya skulle bygges i løpet av noen få år. Denne våren var Hilde ferdig med ungdomsskolen og tunellen er fortsatt ikke påbegynt.


- Det har vært snakk om tunell helt siden vi flyttet hit. Vi trodde den ville komme innen rimelig tid, men årene gikk. Både skolen og barnehagen er lagt ned her på øya. Det gjør det til et lite barnevennlig område. Det blir forhåpentligvis et lite oppsving når tunellen kommer. Da flytter kanskje barnefamiliene tilbake, sier Mæle.


Muligheter for utbygging

Nå ser han optimistisk på utviklingsmulighetene til gartneriet. På Reinskar har Mæle 12 mål tomt som ligger klar og venter på et nytt og større drivhus. Om Mæle og de seks medarbeiderne skal dekke etterspørselen etter salat, må det bygges et nytt og mer moderne bygg.


- I de store gartneriene foregår mye av produksjonen med roboter. Da må du ha et drivhus som er tilrettelagt for dette. Det er ugunstig med robot og automatisering når vi har to drivhus med 15 kilometer mellom, sier Mæle.


Han ser at det er mulig å utvikle virksomheten videre, selv om han foreløpig ikke har konkrete planer om dette.


- Markedet er der og vi har et produkt som er godt innarbeidet hos kundene. Det er mange ting som tilsier at det er mulig å utvide produksjonen. Det vil også gi oss en stordriftsfordel som gjør jobbingen mer effektivt. Det er absolutt muligheter, avslutter Mæle.