• NFTR

Slik skal vi sammen utvikle fiskerinæringen

Fredag 19. mars samlet Næringsforeningen, i samarbeid med Karlsøy kommune og Regionalt Næringsforum nøkkelpersoner fra næringslivet, akademia og politikere til en regional tverrpolitisk fiskeri-workshop. Målsettingen med dette arbeidet er å sikre en felles forståelse om hvordan vi skal satse på næringsutvikling i fiskerinæringen fremover og hvilke tiltak vi skal igangsette for å lykkes sammen. I denne artikkelen kan du lese innspillene fra den digitale arbeidsøkten.


Vi må synliggjøre historien!

Brødrene Karlsen, Hermes, Nergård - dette er bare en håndfull av fiskeribedriftene som representerer høyteknologiske arbeidsplasser i Tromsøregionen. Fiskerinæringen har utviklet seg fra å være tradisjonell, til å være høyteknologisk, moderne og kompetansebasert! Båtene har stadig færre ufaglærte jobber. Samme fabrikken du ser på land, er nå om bord på båtene.

Vi må adressere utfordringer rundt tilgang på arbeidskraft. Næringen trenger kompetansen som elektrikere, mekanikere og ingeniører. For å rekruttere til disse og andre yrker må vi synliggjøre næringens behov og løfte omdømme til yrkesfag. For å komme inn på flere linjer ved Fiskerihøyskolen i Tromsø må elevene ha 5 i snitt fra videregående skole. Selv om rekruttering av unge til fiskerinæringen er fortsatt for lav, forteller dette oss at fiskerinæringen blir stadig mer attraktiv blant ungdommen. Fremover må vi sette de unge i fokus! Troms og Finnmark fylkeskommune, kommunene i Tromsøregionen og bedriftene må gå sammen om å sette av midler, som lar de unge fortelle selv hvorfor de har valgt denne retningen. Vi må belyse gode lønnsnivå, samtidig som det må oppleves som kult å jobbe med fiskeri. Klarer vi å synliggjøre historien, kan vi skape økt engasjement og interesse for fiskerinæringen.


Hvordan få størst mulig verdiskaping lokalt?

Fiskeri og havbruk er det som skal bli den nye oljen fremover. Samtidig er Tromsø lite rigget for andre muligheter enn eksport av råvarer. Fremover trenger vi radikal nytenking! Kan Tromsø gå fra å være en handelskommune til å bli en produksjonskommune?


Under arbeidsøkten ble det uttrykt bekymring mot dårlig lønnsomhet med å prosessere fisk på land, i motsetning til å eksportere ubehandlet fisk ut av landet eller ved ombordprosessering. Av andre ble det påpekt at det handler om å knuse noen myter i forsøk på å finne løsninger for lokal videreforedling. Klarer vi å gjøre dette lønnsomt? Kunne vi eksempelvis hatt moderne fryseanlegg på Tønsnes, der flere aktører går sammen om å syretester mulighetene? Slik industri med fryst råstoff kunne ha skapt flere helårlige industriarbeidsplasser. Her må vi tenke stort og sette oss klare mål! Vi må se til hvordan andre land har lykkes. Hvis ikke fisken blir videreforedlet i Island, får fiskere trekk i kvoten. Slik blir det meste av restråstoffene tatt vare på i landet. Det er heller ingen tvil om at fiskerinæringen skal være med på det grønne skiftet.


I dag finnes det flere gode prosjekter som tar for seg hvordan vi kan utvikle leverandørindustrien. Bioteknologi-klyngen Biotech North er et godt eksempel på dette. Mulighetene for ringvirkninger er likevel så stor at vi trenger å rette ytterligere søkelys på leverandørutvikling. Hvert år kjøpes det vedlikehold til båtene for titalls millioner, slike beløp kan skape store ringvirkninger. Vi må også se på muligheter for å utvikle verktøy som kan øke kvaliteten på fisken. Fiskerinæringen kjøper mye kompetanse utenfra, vi må tenke lokale ringvirkninger også når det gjelder tjenester fra konsulenter og kommunikasjonsbyrå. Deltakere fra workshopen ønsker å utfordre kompetansen på UiT Norges Arktiske Universitet til å se på nye verdikjeder og biprodukter.


Flere internasjonale krefter som EU, har foreslått å verne store deler av kyst-Norge. Faktisk helt opp til 30 prosent av kysten foreslås vernet. Dette trenger vi en debatt om! Et slik vedtak vil kunne medføre store konsekvenser for fiskerinæringen. Samtidig påpekes det at EØS-avtalen er viktig for næringen.


Avgjørende med gode rammebetingelser

Skal vi skape vekst og hente nye næringsaktører må infrastruktur på plass. Vi må ha transport, veier og havner! Veinett, vanntilførsel, strøm, og internett er også helt avgjørende for god utvikling på land i fiskerinæringen. Vi trenger også tilrettelegging på landarealer i tilknytning til kai. Oppfattelsen om at Norge er så godt som ferdig utbygd med bredbånd stemmer ikke. Dette gjelder ikke i flere av distriktene. Infrastrukturtiltakene henger i hop med hverandre og er avgjørende for bolyst langs kysten. Tilgang til boliger er en helt nødvendig forutsetning for at folk skal kunne ta jobbene og trives.


Det er flere inngangsbarrierer til fiskerinæring til havs for unge, både med tanke på båt og kvoter. Investeringskostnadene er svært høye og det er ikke enkelt å få finansiering i bank. Det finnes mange arter som ikke er kvoteregulert, men disse artene har langt lavere lønnsomhet enn kvitfisk.


Etter hvert som båtene blir større, øker de kvotegrunnlag med strukturkvoter som har begrenset levetid. Hva skjer når de utløper på tid? En diskusjon vi må ønske velkommen er hvordan kan strukturkvoter ivareta både etablerte båter, men også bidra til nyrekruttering i lokalsamfunn.

Leveringsplikten oppfattes som svært utfordrende. Fisken skal leveres, men det er ikke slik at ethvert nes har et fiskemottak.


Samhandling i fokus

Vi trenger gode kommunikasjonslinjer og økt samhandling mellom det offentlige, politikere, næring og akademia. Partiene på Stortinget må satse på økt samarbeid, og stå sammen om saker som fremmer fiskerinæringen. Eksempelvis påpeker deltakere at det er lite risikovillig kapital i Nord-Norge, vi trenger tilgang til ressurser for å hente ut større andel verdier.


Fiskeri og havbruksnæringen har flere interessekonflikter. Deltakere fra workshopen adresserte et økende behov for kommunikasjonskanaler mellom næringene. Vi må snakke med hverandre og ikke om hverandre gjennom media.


Et eksempel til etterfølgelse

Sørvær hadde over lengre tid negativ folketallsutvikling, men klarte på seks år å gå fra 160 innbyggere til 220. Dette som følge av et godt samarbeid med Lerøy Norway Seafood, gjennom en ansettelsesstrategi og finansiering av fiskebåter via Sørvær Kystfiskeinvest. Kommunen fikk bosatt en rekke litauiske barnefamilier, som har kjøpt hus og etablert seg fast i Hasvik kommune. Med dette sikret Sørvær grunnlaget for fortsatt drift av barnehage, skole og butikk.


Troms og Finnmark fylkeskommune og Regionalt Næringsforum har igangsatt et forprosjekt vedrørende innflytterstrategi. Prosjektet har som mål å ivareta arbeidsinnvandrere så godt at flere velger å bli permanente innbyggere, og at de som velger å reise blir de beste ambassadørene for regionen. Dette arbeidet er viktig for å sikre næringslivet nødvendig kompetanse.


Næringsforeningen i Tromsøregionen tar med seg innspillene fra workshopen i vår videre arbeid. Første stopp er allerede i dag, der vi presenterer innspillene til regionale og nasjonale politikere under «Fiskens dag», arrangert av Karlsøy kommune og Regionalt Næringsforum.

ABONNER PÅ

VÅRT NYHETSBREV

  • Facebook
  • Instagram
  • White LinkedIn Icon

Besøk oss: Næringslivets Hus 3 etg. Grønnegata 83

© 2019 Næringsforeningen i Tromsøregionen

  • Black Facebook Icon
  • Black Instagram Icon
  • Black LinkedIn Icon
Næringsforeningen_Logo_Liggende_RGB.png