top of page
  • Writer's pictureNFTR

Høringssvar: NOU 2022:18 Mellom mobilitet og migrasjon

Næringsforeningen i Tromsøregionen (NFTR) har oversendt sitt merknad til Arbeids- og inkluderingsdepartementet sin høring NOU 2022:18 Mellom mobilitet og migrasjon - Arbeidsinnvandreres integrering i norsk arbeids- og samfunnsliv. I sin utredning anbefaler utvalget å ikke innføre tilbud om gratis språkopplæring til arbeidsinnvandrere. Vi mener at språk er nøkkelen til god integrering og inkludering av arbeidsinnvandrere og har gitt følgende innspill til departementet.



I mange år har kommunene i Tromsøregionen nytt godt av utenlandsk arbeidskraft, men i løpet av de siste årene har konkurransen tilspisset seg. Nå konkurrer vi internasjonalt om den samme kompetansen, og derfor må vi prioritere rett innsats som sikrer våre bedrifter sårt tiltrengt arbeidskraft og samtidig gir arbeidsinnvandrere gode hverdagsliv.


Et prosjekt gjennomført av Troms og Finnmark fylkeskommune i samarbeid med NFTR og UiT Norges arktiske universitet, har gjennom samtaler med over 130 personer kartlagt behovet i arbeidsmarkedet. Både arbeidsinnvandrere, arbeidsgiverne og kommunene mener dagens ordning ikke er tilfredsstillende og ønsker forbedring. Våre analyser viser at arbeidsinnvandrere møter på en rekke utfordringer i sine hverdagsliv, og at disse innbyggere ikke ivaretas godt nok i dag. Vi ønsker spesielt å trekke frem forbedringsområder og i denne merknaden fokuserer vi på to forhold: gratis språkopplæring og bedre tilgang på informasjon om kunnskap, lovverk og rettigheter.


Arbeidsinnvandrere må gis en lovpålagt rett til gratis språkopplæring

Norsk språk innebærer langt mer enn å forstå dialogen om arbeidsoppgaver, arbeidsforhold og arbeidsmiljø mellom arbeidsgivere og kollegaer. Selv om dette er en viktig forutsetning for å fungere og trives i en jobb, er det også andre forhold hvor språket er nøkkelen for å lykkes. God innsikt i arbeidsinnvandrere sine rettigheter og muligheter, deres deltakelse i det norske samfunnet også utenfor arbeidsplassen, samt deres trivsel og tilhørighet både på jobb og hjemme er viktige forhold hvor det norske språket er en forutsetning for å leve gode hverdagsliv.


Norge skiller seg ut fra andre nordiske land ved å ikke tilby arbeidsinnvandrere fra EØS-området gratis språkopplæring, på lik linje med andre innvandrergrupper. Innvandrere som ikke har rett på opplæring, har ofte lavere læringsutbytte og fragmentert opplæring. De risikerer også å måtte benytte opplæringstilbud som ikke har vært gjennom en godkjenningsprosess som sikrer visse kvalitetskrav. Språkkurs er dessuten ofte dyrt, spesielt for arbeidsinnvandrere som ofte har økonomiske forpliktelser både i opprinnelseslandet og mottakerlandet.


I så stor grad som språk fremheves til å være nøkkelen til integrering og inkludering viser dagens lovverk seg til å være verken hensiktsmessig eller lønnsomt i lengden for vårt samfunn. Arbeidsinnvandrere fra EØS-området må gis rett på gratis språkopplæring, i likhet med de andre innvandrergruppene i Norge.


Bedre koordinering av lovverk og regler

Mottakersystemet Norge har bygd opp i dag er veldig fragmentert og lite koordinert. Dette fører til at både arbeidsinnvandrere og deres arbeidsgivere synes det er utfordrende å forstå hvilke lover, regler og rettigheter som gjelder for dem, og hvordan de kan navigere i systemet.


Det er behov for forenklet tilgang og økt koordinering av lovverk, regler og rettigheter som gjør det lettere å være ny i Norge.

コメント


bottom of page