Skrevet av Trude Nilsen, administrerende direktør i Næringsforeningen i Tromsøregionen og Grete Kristoffersen direktør for samfunn i Tromsø kommune.
Det grønne skiftet utfordrer oss, men først og fremst gir det Tromsø helt unike muligheter til å skape nye jobber, tiltrekke både kompetanse og kapital, utvikle smarte løsninger og produkter som verden trenger. For å lykkes, er det fem kamper vi må vinne.
Næringsforeningen i Tromsøregionen og Tromsø kommune ga i høst EY i oppdrag å utarbeide en scenarioanalyse for Tromsøregionen frem mot 2035. Hvilke muligheter for nærings- og samfunnsutvikling har Tromsø, når næringslivet, kommunen og innbyggerne skal gjennom det grønne skiftet? Analysen viser at Tromsøregionen har store muligheter for vekst og næringsutvikling, men det krever at vi spiller kortene våre godt.
Her er de fem kampene vi må vinne:
1. Tromsøregionen må bli ledende på havrommet - i Norge og internasjonalt
Tromsøregionen har en unik kompetanse på havrommet, som få eller ingen andre byer i verden kan matche. Men vi har i for liten grad klart å kapitalisere og ta en internasjonal posisjon basert på denne kunnskapen.
Hvorfor har ikke Tromsø allerede tatt posisjonen som hovedleverandør av data, kompetanse og løsninger til FNs havpanel? Vi har gode forutsetninger til å gjøre nettopp dette.
Verden trenger mer mat, og mye av denne matproduksjonen vil finne sted i havet. Utenfor vår kyst har vi optimale forhold for mer tradisjonelt fiske, mer havbruk og fangst på nye arter. I årevis har vi i tillegg hatt et uforløst potensial for videreforedling av den sjømaten som landes i regionen. Ved å bygge merkevaren rundt produktenes arktiske opphav, kan sjømaten få en ytterligere verdiøkning i det internasjonale markedet.
Kompetansemiljøene og industrien i Tromsøregionen spiller allerede i dag en nøkkelrolle nasjonalt og internasjonalt. Det gir oss mulighet til å ta ledertrøya i forskningen på nye arter og utvikling av nye verdikjeder i havbruksnæringen. Dette, koblet med ett av verdens fremste kompetansemiljø på markedsføring av sjømat, er utvilsomt en hardtslående kombinasjon som vil sette Tromsø på kartet.
2. Tromsøregionen må utvikle og kommersialisere teknologi som redder verden
Siden 80-tallet har det vokst frem et unikt kompetansemiljø på rom/jord-teknologi i Tromsø. I dag bidrar disse virksomhetene blant annet med miljøovervåking, skog- og landovervåking, maritime kommunikasjonssystemer og verdifull prosessering av satelittbilder - i et globalt marked. Her ligger det et betydelig vekstpotensial også de neste 40 årene.
Tromsø har i tillegg tung kompetanse på droneteknologi, helse, velferd, biologi og marine næringer. Dette er kunnskap vi bør kommersialisere ytterligere gjennom knoppskyting fra de akademiske miljøene. Det vil bidra til at vi skaper nye- og videreutvikler eksisterende virksomheter, og lager nye produkter, tjenester og forretningsmodeller, basert på den kunnskapen vi allerede besitter.
3. Tromsø må bli et knutepunkt for grønn skipsfart i hele Arktis
Økt havtemperatur og issmelting åpner for nye logistikk-løsninger i nordområdene. Nordøstpassasjen er allerede i bruk i sommerhalvåret og det forventes økt trafikk langs denne ruten i fremtiden. Det gir Grøtsund og Tromsø mulighet til å være havn for hele Arktis. Marine og maritime næringer, energi, passasjertrafikk og varehandel skal i fremtiden velge Tromsø som hub for sin logistikk mellom øst og vest, fordi vi tilbyr effektiv sjøtransport og grønne løsninger på energi og drivstoff. Dette krever betydelige arealer og en betydelig utbygging av infrastruktur, men samtidig gir det store muligheter for næringsutvikling og verdiskaping i tilknytningen til denne skipstrafikken.
4. Tromsø må bli en foregangsby for bærekraftig reisemål
I det grønne skiftet vil det oppstå krevende dilemmaer innenfor flere næringer. Dette gjelder blant annet reiselivet, hvor nettopp reisen i seg selv er en utfordring. Flyreiser og cruisetrafikk bidrar til høy forurensing, men også fremtidens transportløsninger går i en grønn retning. Det vil gi rom for grønn mobilitet og nye vekstmuligheter for et bærekraftig reiseliv.
Tromsøregionen har unike kvaliteter og er en attraktiv destinasjon for turister fra hele verden. Denne posisjonen må vi ta vare på, også når miljøkravene til reiselivet og andre næringer øker. Tromsø må satse på nullutslippsturisme gjennom bærekraftig og etisk bruk av de unike arktiske naturressursene vi disponerer. Vi må også satse på samiske reiselivsprodukter, og formidle disse på en måte som viser respekt for den samiske kulturen, tradisjonene og historien. Det er stor interesse for urfolkskultur internasjonalt. Dette kan være en av bærebjelkene i et bærekraftig, arktisk reiseliv i fremtiden.
5. Tromsø må mobilisere vinnerlaget
Den siste kampen vi må vinne, er på mange måter en forutsetning for de øvrige. Det er ikke enkelt å lede an i det grønne skiftet. Det krever at vi alle drar i samme retning mot en felles foretrukket fremtid. Dette er kun mulig dersom næringslivet, akademia, offentlig sektor og innbyggerne lykkes i å etablere en god plattform eller en nytenkende metode for samarbeid, med felles mål , felles feiring av etappeseire og felles historiefortelling.
Om vi mobiliserer vinnerlaget kan vi ta en internasjonal posisjon som kompetanse-sentrum for grønn teknologi og smarte løsninger, basert på vår arktiske historie, erfaring og kompetanse. Det vil tiltrekke internasjonale investeringer, øke verdiskapingen og bidra til at vi befester vår posisjon som den pulserende, urbane byen i Arktis, med de mest fremtidsrettede jobbene.
Det er dit vi skal, og det er fullt mulig å komme dit.
Her kan du laste ned hele rapporten Tromsøscenarioene:
Her kan du laste ned Executive summary:
Comments