Næringsarena Nord viser til «Høring – Grunnrenteskatt på havbruk» og takker for mulighet til å gi våre innspill på framlegget. Vi vil med dette innspillet trekke frem våre viktigste innvendinger og merknader til høringen. Næringsarena Nord består av 12 næringsforeninger som dekker hele Nord-Norge, fra Helgeland i sør til Hammerfest i nord. Til sammen organiserer vi om lag 3.500 bedrifter innen alle bransjer og størrelser.
Næringsarena Nord vil sterkt tilrå følgende oppfølging av regjeringens forslag:
Utsette innføring av nytt skatteregime. Innføring av grunnrenteskatt må utsettes til det foreligger en grundig konsekvensutredning av skattemodellen. Skatten må utformes før den kan vedtas og innføres. Noe annet bryter med våre grunnleggende demokratiske spilleregler.
Innføre tidsavgrenset ordning som sikrer felleskapet samme inntekter som presentert i regjeringens forslag. Særbeskatningen av havbruk må baseres på modellen fra 2020 med auksjon på nye tillatelser, kombinert med produksjonsavgift. Modellen har bred politisk enighet, og burde benyttes inntil ny modell er gjennomarbeidet, vedtatt og innført.
Utrede alternative modeller. En skatt basert på normpris og ikke reel produksjon og inntekt vil medføre uforutsigbare driftsvilkår for havbruksaktørene. Regjeringen bør se til erfaring fra Færøyene og Island og deres velfungerende ordning hvor avgiften øker med økende lønnsomhet. Modellen baseres på en trinnvis produksjonsavgift som tar hensyn til differansen mellom pris og produksjonskostnader. For å ta hensyn til ulike kostnadsnivå langs kysten, kan modellen regionaliseres. Bunnfradraget vil enkelt kunne etableres, og skattemodellen er ubyråkratisk for både myndigheter og bedrifter. Viser til videre detaljer om modellene i høringsinnspillet til Sjømat Norge.
Inkludere reelle kostnader i fradrag. Betalt forhåndsgrunnrenteskatt ved kjøp av vekst, vederlag for kjøp av løyve og andre nødvendige driftsinvesteringer må inkluderes i fradraget. Dette skyldes store ulikheter mellom investeringer og verdikjedemarginer på tvers av skattesoner for næringen.
Etablere dialog mellom regjeringen, partigruppene på Stortinget og partene i arbeidslivet med sikte på bred enighet om en modell som sikrer næringslivet forutsigbarhet, lønnsomhet og videre utviklingskraft.
Våre viktigste innvendinger til innhold, regjeringens vurderinger og prosess:
Svekket tillitt til norske myndigheter og norske investeringer Å innføre nye skatter før de er utformet og behandlet av Stortinget, ødelegger norske stabile og forutsigbare rammevilkår for næringslivet, og svekker bedriftenes tillitt til norske myndigheter.
Både nasjonale og internasjonale investorer har tidligere betraktet Norge som et forutsigbart og stabilt land for investeringer. Innføring av nytt skatteregime uten en grundig konsekvensutredning, dialog med partnere i arbeidslivet samt brede forlik på Stortinget er udemokratiske og vil svekke denne tillitten, samt sette nye investeringer i stor fare.
Skatten påvirker langt flere næringer enn skissert
Næringslivet kjenner allerede på store konsekvenser av regjeringens forslag. Foreslått skattemodell påvirker langt flere havbruksbedrifter enn skissert og leverandørindustrien med norsk foredlingsindustri er kraftig rammet. Prosjekter for omtrent 35 mrd. NOK er allerede satt på pause eller stanset. Overskuddet i havbruket som regjeringen er i ferd med vil inndra, kanaliseres vanligvis i betydelig grad til industribygging og innovasjon i andre næringer. Dette forslaget fører til kraftig nedbygging i næring og industri både ved kysten og andre deler i landet.
Dramatiske konsekvenser for nordnorske samfunn
Skattemodellen fører til dramatiske konsekvenser for nordnorske samfunn hvor overskuddet fra havbruk reinvesteres i tiltak som blir aktivt benyttet til samfunnsbygging. Overskuddet benyttes til både nødvendig infrastruktur og aktiviteter som hjelper våre kommuner å skape attraktive samfunn. Forslaget vil føre til at risikovillig kapital forsvinner fra en landsdel som allerede har lav tilgang på dette.
En alvorlig konsekvens er investeringsfondet Pilar Kapital som var i ferd med å etablere et fond på 200 MNOK som skulle matche tilsvarende beløp fra staten i et nytt nordnorsk og svært etterlengtet investeringsfond. Fondet hadde som formål å investere i alle bransjer utelukkende i nord, men nå har de private aktørene trukket seg som følge av innføringa av Grunnrenteskatten.
Regjeringen har foreslått at kommuner skal beholde deler av inntekter fra den nye skatten, men det er fortsatt uklart hvordan havbrukskommuner vil komme ut av dette. Vi kan likevel allerede nå være sikre på at økonomiske tilskudd til kommuner fra staten vil aldri kunne erstatte lønnsom og bærekraftig næringsutvikling. Det er de lønnsomme bedriftene som sikrer sysselsetting og bosetting i mange distriktskommuner. Flere aktører og kommuner har tatt til orde for risikoen for kompetanseflukt fra næringen. Både som følge av permitteringsfrykten ifm. innføringen av grunnrenteskatten, men ikke minst som følge av den usikre fremtiden næringen står ovenfor. Mangelen på en gjennomarbeidet konsekvensutredning som viser de langsiktige effektene nytt skatteregime vil ha på næringen, gjør det mindre attraktivt å være en del av denne bransjen. Det er derfor ventet at unge mennesker ikke tiltrekkes næringen i årene som kommer.
Den foreslåtte modellen er ikke egnet for havbruksnæringens særegenheter og verdikjede, og vil ha betydelige negative konsekvenser for utvikling av havbruksnæringen. Næringsarena Nord betviler påstanden om at grunnrente er nøytral, da man ikke har hatt stor pågang av investorer som ønsker å delta i bygging av samfunn i distriktene.
Tap av eksisterende og nye arbeidsplasser
Regjeringens forslag til grunnrenteskatt vil skremme bort fremtidige investeringer fra norsk havbruk og komplementær industri til andre næringer og nasjoner, som ikke opererer ned høy særskatt.
Havbruksnæringens særegenhet med stor biologisk risiko har utfordret mange aktørs oppbygging og drift, og medført lavere lønnsomhet kombinert med stor usikkerhet. Statens vilje til risikoavlastning i disse periodene er fraværende, og næringen har utelukkende selv eller via finansinstitusjoner finansiert denne perioden. Lønnsomheten næringen nå ser kommer av næringens evne til å utvikle gode produkter, produksjonslinjer og godt betalt globalt laksemarked – dette må ikke straffes! Vi trenger flere lønnsomme bedrifter med trygge arbeidsplasser for våre innbyggere.
Det grønne skiftet satt i fare
En så stor skattebelastning som næringen nå står ovenfor, vil redusere tilgjengelig kapital for havbruksnæringens investering i det grønne skiftet. I tillegg vil leverandørindustrien og andre tilstøtende næringer også berøres. Havbruksnæringen har allerede igangsatt store og viktige endringer, men videre innovasjoner og løft vil i fremtiden bli marginale. I en tid der verden trenger mer mat, mindre utslipp og smartere løsninger, trenger Norge at havbruksnæringen satser sterkt på økt bærekraftig produksjon, mindre fotavtrykk og rigger seg for fremtiden.
Dette arbeidet blir spesielt viktig i nord dersom Norge skal nå regjeringens mål omtalt i Hurdalsplattformen vedrørende nordområdene som sentrum for grønn omstilling i Norge.
Opprettelse av et skattekontor og prisnemd innen havbruk
Det må også påpekes at foreliggende skattemodell er svært komplisert og vil medføre mer byråkrati og økte kostnader for næringslivet. I tillegg vil innføringen av en omfattende og byråkratisk skatteordning for havbruksnæringen, medføre behov for et skattekontor og prisnemd for denne næringen på lik linje med olje- og gassnæringen.
All den tid den fremtidige veksten innen havbruk er ventet å komme i de ledige arealene nord i landet, tillater vi oss å foreslå at dette etableres i Nord-Norge.
Fakta til grunn for videre diskusjon
Med store verdier i spill, er det avgjørende å ha et faktagrunnlag å legge til grunn i det videre arbeidet. Vårt høringsinnspill bygger på tett dialog med våre medlemsbedrifter, andre interesseorganisasjoner og vedlagt rapport utarbeidet av Junior Consulting og NHHS Consulting.
Rapporten har følgende hovedfunn:
• Skatten påvirker langt flere havbruksbedrifter enn skissert.
• Normpris svekker kontraktsmarkedet og fører til volatile innkjøpspriser.
• Normpris øker effektiv beskatning og risiko.
• Prosjekter for omtrent 35 mrd. NOK er stanset eller satt på pause.
• Overskuddet fra havbruk reinvesteres langs kysten og en redusert kontantstrøm vil påvirke denne verdiskapingen negativt.
• Ringvirkningene påvirker også det offentlige Norge negativt. Grunnrenteskatt kan bli et nullsumspill.
• Tilliten til norske investeringer er svekket.
For Nord-Norge kan vi også trekke frem:
• Flere store investeringer er stanset i regionen.
• Nordnorsk investeringsfond er lagt på is. 400 millioner skulle gå til å skape og styrke investeringer i Nord-Norge.
• Kommunene i regionen tapte stort på årets lakseauksjon. 85% av usolgt kapasitet befinner seg i regionen.
Avsluttende kommentarer
Næringsarena Nord mener at det foreslåtte skatteregimet for havbruksnæringen er direkte skadelig for næringen og leverandørindustrien. Dette vil ramme Nord-Norge ekstra hardt både for eksisterende aktører, men ikke minst med tanke på fremtidig vekst og videre bærekraftig utvikling av næringen. I tillegg vil forslaget inndra en stor del av privat risikokapital som er en viktig innsatsfaktor for å bygge sterke, attraktive og robuste lokalsamfunn langs kysten vår.
Havbruksnæringen har vært en viktig samfunnsbygger og har blant annet direkte bidratt til å snu negativ befolkningsutvikling samt realisere viktige infrastrukturinvesteringer. Dersom myndighetene fortsetter innføring av modellen slik den er presentert, vil dette kunne få store samfunnsmessige og distriktspolitiske konsekvenser. Eksempler der havbruksnæringen har spilt en avgjørende rolle i samfunnsutviklingen er, befolkningsutviklingen på Lovund, ny flyplass i Mo i Rana, boligbygging i Torsken og støtte til urbefolkning i Nordkapp.
Næringsarena Nord vil også påpekte faren for å bygge ned den sterke tillitten mellom norske myndigheter og næringsaktørene, og ikke minst gjøre Norge mindre attraktiv som investeringsmarked.
Avslutningsvis må det poengteres at næringen aksepterer å bidra med mer skatt til fellesskapet. Det er likevel viktig å se det samlede skattetrykket undere ett, slik at myndighetene ikke kveler evnen og viljen til reinvestering, innovasjon og samfunnsutvikling.
Næringsarena Nord tilslutter seg Sjømat Norge sitt høringsinnspill og anmoder om at innholdet i vårt høringsinnspill tas med videre, og ønsker god dialog i det videre arbeidet.
Næringsarena Nord
Alta Næringsforening, Bodø Næringsforum, Brønnøy Næringsforum, Fauske Næringsforum, Hammerfest Næringsforening, Harstadregionen Næringsforening, Lofoten Næringsforum, Narvikregionen Næringsforening, Næringsforeningen i Finnsnesregionen, Næringsforeningen i Tromsøregionen, Mosjøen Næringsforening, Ranaregionen Næringsforening.
Se lenger ned for rapporten «Mulige effekter av grunnrenteskatt på havbruk: Lakseskattens utfordringer», november 2022:
Comments